Oxytocin treatment in alcohol dependence A double-blind randomized controlled trial
Abstract
Nesespray for alkoholavhengighet?
Alkohol er det største rusproblemet i Norge og den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i vår del av verden. Det er medisinske utfordringer knyttet til alkoholavhengighet, både ved avrusning og reduksjon av tilbakefall. Alkoholabstinens er en tilstand med ubehagelige kroppslige symptomer som oppstår kort tid etter drikkeslutt under avrusning. Ubehandlet kan det føre til krampeanfall og delirium. Benzodiazepiner er den mest brukte legemiddelgruppen i avrusningsfasen, men kan medføre alvorlige bivirkninger da de er svært vanedannende og har misbrukspotensiale. I kombinasjon med alkohol kan de føre til respirasjonsstans. Det finnes ingen gode behandlingsalternativer til benzodiazepiner mot alkoholabstinens i dag. Legemidler som skal redusere trangen etter alkohol på lang sikt brukes generelt lite. Det er derfor et stort behov for å finne mer pålitelige og trygge medisiner både i avrusningsfasen, og for å kunne tilby pasientene bedre legemidler som reduserer alkoholtrangen og til å unngå tilbakefall til drikking.
Oksytocin er et av kroppens egne "velværehormoner", og nesesprayen brukes av ammende for å lette melkeutskillelsen. En studie fra 2013 viste at oksytocin nesespray reduserte symptomene på alkoholabstinens under avrusning. Vi gjennomførte en randomisert klinisk studie med 40 pasienter fire uker ved Blå Kors Lade Behandlingssenter. Deltakere i prosjektet fikk etter loddtrekning enten nesespray med oksytocin (n = 20) eller nesespray uten oksytocin (placebo; n = 20). Studien var dobbelt blindet, slik at verken deltakere eller personale visste hvem som fikk oksytocin og hvem som fikk placebo før studien ble avsluttet Med unntak av nesesprayen, mottok alle pasienter vanlige undersøkelser og behandling i studieperioden.
Først fikk pasienten nesespray to ganger daglig i tre dager under avrusningen for se om dette kunne gjøre avrusningen lettere og minske behovet benzodiazepiner. I tillegg hadde pasientene en liten bevegelsessensor (aktigraf) rundt håndleddet for å måle kroppslig uro og søvn. Dette ble gjort for å undersøke om resultatene herfra kunne brukes som et objektivt og mer presist mål på graden av abstinens enn et vanlig skåringsskjema. I resten av behandlingsperioden fikk de bruke nesespray ved behov ved rustrang og kroppslig og emosjonelt stress. Her ønsket vi å studere om oksytocin kunne reduserte tilbakefallsfaren til alkohol etter avrusning.
Det var ingen forskjeller mellom oksytocin og placebogruppa på benzodiazepinbruk de tre første dagene av avrusningen. Heller ingen forskjeller i selvrapporterte abstinenssymptomer, kroppslig uro og søvn, heller ikke målt med aktigraf. Det var ingen forskjeller i antall dager til tilbakefall, eller antall alkoholenheter pasientene drakk i oppfølgingsperioden, men pasientene som fikk oksytocin rapporterte at de følte mindre uro i forhold til placebogruppa.
Selv om vår studie ikke viste at oksytocin hadde noen statistisk signifikant effekt på alkoholabstinens, så er det fremdeles mye som kan forbedres. Klinisk forskning kan bidra til at pasientene får en tryggere behandling av alkoholabstinens og kan føre til at flere oppsøker rusbehandling. De helsemessige konsekvensene av å kunne tilby mer effektiv behandling kan ikke undervurderes og vil bety svært mye for mange.