Yrkesrettingens kompleksitet - En studie av diskurser rundt fellesfagopplæringen på yrkesfag
Master thesis
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3818]
Abstract
I studien «Yrkesrettingens kompleksitet» undersøkes diskurser rundt fellesfagsundervisningen på yrkesfag og da spesielt knyttet til fenomenet yrkesretting. Formålet er å finne ut mer om hvordan et fenomen som yrkesretting oppstår og hvilke maktforhold som ligger til grunn for utforming og implementering, og hvordan dette influerer praksis i skolen. Med utgangspunkt i kritisk utdanningsteori studeres spenningsforholdet mellom det politiske nivået og praksisnivået, samt spenningsforhold innad i praksisnivået. Problemstilling for studien er: Hvordan kan forholdet mellom diskurser rundt fellesfagopplæringen på yrkesfag tolkes fra et maktperspektiv?
Kritisk diskursanalyse benyttes som teoretisk og metodisk utgangspunkt og Basil Bernsteins teorier har vært gjennomgående i planlegging, analyse og drøfting av oppgavens problemstilling. Bernsteins analyseverktøy er egnet til å studere maktforhold i og mellom ulike nivåer i utdanningssystemet. I analysene er Bernsteins analyseverktøy klassifikasjon og innramming benyttet. I drøftingen trekkes det inn et bredere teoretisk perspektiv hvor problemstillingen diskuteres ut i fra Bernsteins teori om den pedagogiske anordningen.
Datamaterialet består av kvalitative gruppeintervjuer med fellesfaglærere i videregående skole og politiske styringsdokumenter som omtaler yrkesretting av fellesfag. Analysen søker å finne spenningsforhold mellom disse nivåene.
Studien finner sammensatte utfordringer knyttet til implementering av en yrkesrettet undervisning. En hovedtendens som peker seg ut er at kravene til hva om skal innlemmes i et lite fellesfag på yrkesfag synes uoverkommelig for lærerne, og at valg og prioriteringer som tas, i liten grad er basert på læreplanene, men heller på forventninger knyttet til utdanningstrender og til resultat.
Studien viser også at det finnes en overstyring fra det politiske nivået når det gjelder innføring og implementering av yrkesretting. Makten distribueres blant annet gjennom den politiske retorikken, og gjennom mer åpenlyse pålagte oppgaver som blir gitt til skolene og lærerne. Analysen viser at styringsnivået ikke problematiserer yrkesretting ut i fra et kunnskap- og læringssyn, men begrunner det ut i fra mål om økt gjennomføringsgrad for elever. Det finnes motstridende verdier mellom det politiske nivået og praksisnivået.