Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorReams, Johanthannb_NO
dc.contributor.authorKarlsen, Lena Mari Steinfjellnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:45:20Z
dc.date.available2014-12-19T14:45:20Z
dc.date.created2013-08-28nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier643674nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/271770
dc.description.abstractIntensjonen med denne studien var å undersøke unge voksne funksjonshemmedes subjektive opplevelser av det relasjonelle landskapet borgerstyrt personlig assistanse (BPA) opererer i. BPA er en tjeneste hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven (2011), og skal dekke assistansebehovet for funksjonshemmede i og utenfor hjemmet og utgjør slik et supplement til eller et mer fleksibelt alternativ til tradisjonelle kommunale hjemmetjenester. I BPA ligger det at arbeidslederansvaret flyttes fra kommunen og til de private hjem, hvor ansvar, selvstyring og frihet gjør funksjonshemmede i stand til å myndiggjøre seg selv. Problemformuleringen «Hvordan opplever unge voksne funksjonshemmede relasjonene ved borgerstyrt personlig assistanse (BPA)?» søktes besvart gjennom fokus på selvkonsept, relasjonsdimensjoner og fire kategorier for aktører i det relasjonelle landskapet: kommune/Uloba, støtteapparat/likemenn, assistenter, og jeg (mottaker av assistanse). Forskerens forankring i eksistensialistisk-humanistisk rådgivningstradisjon ligger også til grunn for studien og synliggjøres i avhandlingen. Datainnsamlingen skjedde ved bruk av Q-metodologi. 15 unge funksjonshemmede i alderen 18-32 år gjennomførte en Q-sortering av 48 utsagn, etter sorteringsinnstruksen sorter ut fra din opplevelse knyttet til BPA. Dataanalysen avdekket tre faktorsyn som viste tre ganske så ulike opplevelser av BPAs relasjonelle landskap. Faktor 1 ser på BPA som et nyttig og viktig verktøy for livsutfoldelse og har en avklarende holdning rundt ordning og arbeidsledelse. Faktor 2 ser BPA som en nødvendighet, men hvor arbeidsledelse er vanskelig. Og faktor 3 kan nærmest si å oppleve BPA som et ‘nødvendig onde’ i kampen for å opprettholde egen selvstendighet. Funnene gjort i analysen ble deretter drøftet opp mot relevant teori fokusert rundt faktorenes ulike vektlegging av de ulike relasjonene i BPA-landskapet, tilfredsheten med hvilken relasjonsdimensjon de befinner seg i og hvilken rolle egen selvforståelse har for de ulike opplevelsene.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskapnb_NO
dc.subjectfunksjonshemmedeno_NO
dc.subjectbrukerstyrtno_NO
dc.subjectborgerstyrtno_NO
dc.subjectBPAno_NO
dc.subjectrelasjonno_NO
dc.subjectakseptno_NO
dc.titleAksept, assistanse og arbeidsledelse: En Q- metodologisk studie om unge voksne funksjonshemmedes opplevelse av relasjonene ved Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA)nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber55nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel