dc.contributor.advisor | Reams, Johanthan | nb_NO |
dc.contributor.author | Karlsen, Lena Mari Steinfjell | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T14:45:20Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T14:45:20Z | |
dc.date.created | 2013-08-28 | nb_NO |
dc.date.issued | 2013 | nb_NO |
dc.identifier | 643674 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/271770 | |
dc.description.abstract | Intensjonen med denne studien var å undersøke unge voksne funksjonshemmedes subjektive opplevelser av det relasjonelle landskapet borgerstyrt personlig assistanse (BPA) opererer i. BPA er en tjeneste hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven (2011), og skal dekke assistansebehovet for funksjonshemmede i og utenfor hjemmet og utgjør slik et supplement til eller et mer fleksibelt alternativ til tradisjonelle kommunale hjemmetjenester. I BPA ligger det at arbeidslederansvaret flyttes fra kommunen og til de private hjem, hvor ansvar, selvstyring og frihet gjør funksjonshemmede i stand til å myndiggjøre seg selv.
Problemformuleringen «Hvordan opplever unge voksne funksjonshemmede relasjonene ved borgerstyrt personlig assistanse (BPA)?» søktes besvart gjennom fokus på selvkonsept, relasjonsdimensjoner og fire kategorier for aktører i det relasjonelle landskapet: kommune/Uloba, støtteapparat/likemenn, assistenter, og jeg (mottaker av assistanse). Forskerens forankring i eksistensialistisk-humanistisk rådgivningstradisjon ligger også til grunn for studien og synliggjøres i avhandlingen.
Datainnsamlingen skjedde ved bruk av Q-metodologi. 15 unge funksjonshemmede i alderen 18-32 år gjennomførte en Q-sortering av 48 utsagn, etter sorteringsinnstruksen sorter ut fra din opplevelse knyttet til BPA.
Dataanalysen avdekket tre faktorsyn som viste tre ganske så ulike opplevelser av BPAs relasjonelle landskap. Faktor 1 ser på BPA som et nyttig og viktig verktøy for livsutfoldelse og har en avklarende holdning rundt ordning og arbeidsledelse. Faktor 2 ser BPA som en nødvendighet, men hvor arbeidsledelse er vanskelig. Og faktor 3 kan nærmest si å oppleve BPA som et ‘nødvendig onde’ i kampen for å opprettholde egen selvstendighet.
Funnene gjort i analysen ble deretter drøftet opp mot relevant teori fokusert rundt faktorenes ulike vektlegging av de ulike relasjonene i BPA-landskapet, tilfredsheten med hvilken relasjonsdimensjon de befinner seg i og hvilken rolle egen selvforståelse har for de ulike opplevelsene. | nb_NO |
dc.language | nor | nb_NO |
dc.publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap | nb_NO |
dc.subject | funksjonshemmede | no_NO |
dc.subject | brukerstyrt | no_NO |
dc.subject | borgerstyrt | no_NO |
dc.subject | BPA | no_NO |
dc.subject | relasjon | no_NO |
dc.subject | aksept | no_NO |
dc.title | Aksept, assistanse og arbeidsledelse: En Q- metodologisk studie om unge voksne funksjonshemmedes opplevelse av relasjonene ved Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA) | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 55 | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap | nb_NO |