”Ting er jo mulig! Bare det å få den tilliten, at hun viste at hun faktisk hadde tro på meg”: En studie av hvordan personlig veiledning bidrar til positiv endring i veisøkers liv - en fenomenologisk tilnærming

Abstract

Denne undersøkelsen tar sikte på å få økt innsikt i hvordan personlig veiledning bidrar til å skape positiv endring, sett fra veisøkers perspektiv. Det empiriske forskningsmaterialet ble skapt gjennom en fenomenologisk tilnærming og intervju med tre veisøkere. Intervjuene har bidratt til kunnskap og forståelse av hva som ser ut til å fremme endring, når veiledning lykkes.

Gjennom en fortolkende fenomenologisk analyse ble det utarbeidet 6 kategorier. Disse kategoriene er :”Forventninger til veiledning og motivasjon for endring” ”Relasjonen til veileder” favner tre subkategorier; ”Tillit”, ”Veileder som nær og personlig”, og ”Anerkjennelse”. De to siste kategoriene er ”Selvinnsikt” og ”Refleksjon som bidrag til å skifte perspektiv og sette grenser”. Kategoriene representerer det mest fremtredende ved veisøkernes opplevelse av hva som fremmet endring, og dannet utgangspunktet for drøftingen. Kategorienes rekkefølge er kronologisk, i den forstand at hver kategori springer ut fra forrige kategori, og betinger forholdene i den forrige.

Kategoriene ble drøftet ut fra relevant teori i forhold til nyere veiledningsteorier, vekstfremmende klima i lys av Rogers (1951) og mestringsressurser i lys av Antonovsky (2003). Annen relevant teori ble også trukket inn, der hvor det har vært hensiktsmessig. Sentrale tendenser ser i følge denne undersøkelsen ut til å være at til tross for blandede forventninger til veiledningstilbudet er motivasjonen for endring til stede. De mer negative forventningene på bakgrunn av manglende informasjon og fravær av frivillig deltagelse får liten betydning fordi veisøkerne opplever å bli møtt med ivaretagelse og respekt. Veileder er anerkjennende og tilbyr veisøker ”førersetet”. De opplever da å bli sett som unike og ressurssterke personer. Selvoppfattelsen blir gradvis mer positiv, ved at veisøkerne får mulighet til å sette ord på sine opplevelser og blir møtt av veileder på en ekte, forståelsesfull og positiv måte. De ser ut til å endre både sin oppfattelse av seg selv, men også synet på hvordan de ønsker å være. Idealselvet blir et bilde av dem selv ut fra egne ønsker og behov, og ikke andres ønsker og behov. Når de er gitt forutsetningen for å vite hvor de og hvor de ønsker å være, blir målsetning og opplevelse av måloppnåelse et viktig bidrag til ny mestringsopplevelse. Når selvoppfattelsen har blitt mer positiv ser det ut til at veisøkerne blir i stand til å vende blikket ut fra seg selv og se på hvordan de selv blir påvirket og påvirker forhold rundt seg. Gjennom samtale med veileder får de mulighet til å se seg selv i interaksjon med verden rundt i nytt lys, og er da trygge nok til å sette grenser og ta tilbake kontrollen over eget liv. Avslutningsvis gjøres det betraktninger i forhold til undersøkelsens begrensninger og implikasjoner for videre forskning.

The purpose of this master thesis has been to achieve greater understanding on how counseling contributes to create positive life changes, seen from the perspective of the helpee. The empirical research material is based on a phenomenological approach and interviews of three helpees.

Through an interpretative phenomenological analysis (IPA) I developed 6 categories. These categories are: "Expectations for the counseling-process and motivation for change", "The relationship to the helper", which consists three subcategories: "Trust," "The helpers personal communication,” and "Acknowledgement". The last two categories are "Self-awareness" and "Reflection as a contribution to new perspective and to set boundaries". The categories represent the essence of the experience of the helpees and what they experienced that contributed to change, and formed the basis for the discussion. The order of the categories is chronological, presented in the sense that each category derived from the last category, and depends on the conditions in the previous ones.

The categories are discussed in relation to relevant theory, such as recent counseling theories, Rogers (1951) person centered theory and the saltugenic model “Sense of Coherence” by Antonovsky (2003). Central tendencies seen in this study are: Despite the mixed expectations of the counseling process the motivation for change exists. The more negative expectations due to lack of information and absence of voluntary participation, seems to be less important because of the helper’s ability to meet the helpee with respect and warmth. The helper acknowledges and gives the power and control to the helpee, which leads to an experience of being seen as a unique and resourceful person. The self-perception of the helpee is gradually becoming more positive due to the opportunity to talk out her experience and the helper’s ability to meet her in a genuine, empathic, and accepting way. The helpee seems to change the perception of herself, but also the vision of how she wants to be. The ideal-self turns in to be a picture of herself about her own believes and needs, and not someone else's needs. When she is given the premise of knowing where she is and where she want to be, setting goals and the feeling of achievement is an important contribution to a more positive self-perception. When the self-perception has become more positive, it seems that the helpee is able to perceive her surroundings, to how she is affected and affects the relationships and conditions around her. Through conversation with the helper she gets the opportunity to see herself in interaction with the world in new a light, and being conscious of how she can take back control over her life. Finally, considerations are made in relation to the study's limitations and implications for further research.