Uteundervisning i naturfag: En studie av naturfaglæreres praktisering av og syn på uteundervisning i naturfag

Abstract

Studien tar for seg naturfaglæreres praktisering av og syn på uteundervisning i naturfag. Uteundervisning har en tydelig rolle i læreplanen for naturfag, og det er derfor interessant å få mer kunnskap om hvordan de som iverksetter læreplanens mål, tenker og handler i forbindelse med denne undervisningsformen. Slik kunnskap vil være verdifull for både lærere, skolemyndigheter og utdanningsinstitusjoner, og kan fungere som utgangspunkt for videre forskning på området. Studien undersøker derfor naturfaglæreres syn på uteundervisning, hyppighet og varighet på uteundervisningsøkter, praktisering av for- og etterarbeid i forbindelse med uteundervisning, lærernes vektlegging av ulike emner i uteundervisningen og hvilke faktorer som påvirker praktiseringen av uteundervisningen.

Utvalget i studien består av seks naturfaglærere ved fem ulike skoler i Trondheim, hvor samtlige lærere underviser i naturfag på mellomtrinnet. Studien er basert på et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte intervju som datainnsamlingsmetode.

Studien viser at lærerne praktiserer uteundervisning i relativt lik utstrekning når det gjelder hyppighet og varighet, og at lærerne vektlegger ulike emner i uteundervisningen i forskjellig grad. Spesielt er elevenes erfaring med og kunnskap om, naturvitenskapelig metode forskjellig vektlagt av lærerne. Praktiseringen av forarbeid i forbindelse med uteundervisning er stort sett basert på teoretisk arbeid med læreboka, og etterarbeid er lite praktisert av flere lærere. Resultatene viser også at lærerne i all hovedsak har et positivt syn på uteundervisning. De mener at denne undervisningsformen er mer effektiv enn klasseromsundervisning, bidrar til økt fysisk aktivitet, og fører til at også andre enn ”klasseromselevene” engasjeres og presterer godt. I forbindelse med praktisering av uteundervisning, er det flere faktorer som har betydning. De mest begrensende faktorene er tidsmangel og lav voksentetthet, mens spesielt god tilgang til naturen, støtte fra skoleledelse, og elevgrupper med mye uteundervisningserfaring har uteundervisningsfremmende effekt.

Studiens resultater reiser flere spørsmål vedrørende timetallet i naturfag, voksentetthet i naturfagtimene, og lærernes faglige og didaktiske kompetanse. Lærernes syn på uteundervisning gir likevel grunn til optimisme for uteundervisningens fremtid i norsk skole.