Lærerens møte med elever som har opplevd traumatiske hendelser: En kvalitativ studie av hvordan lærere tilrettelegger skolehverdagen for elever utsatt for traumatiske forhold

Abstract

Denne studien tar sikte på å få kunnskap om hva lærere opplever som viktig når de i oppfølgingsfasen skal tilrettelegge skolehverdagen for elever som har opplevd traumatiske hendelser. Følgende problemstilling er derfor blitt utarbeidet: Hva opplever lærere som viktig i arbeidet med å tilrettelegge skolehverdagen for elever som har opplevd traumatiske hendelser? Omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene er det ikke tatt stilling til, da det er elevens behov på skolen som blir vektlagt og hva lærer gjør for å imøtekomme disse behovene.

Det teoretiske utgangspunktet for studien har vært teorier om forebygging av Befring (2012) og resiliens av Luthar (2006), samt Olsen & Traavik (2010). Studiens funn har gjort teorier om relasjonskompetanse av Juul & Jensen (2003) og klasseledelse av Webster Stratton (2005) relevant. I tillegg til dette blir det også henvist til andre teoretikere som belyser relevant teori.

Studien baserer seg på kvalitative data med utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer. Gjennom å intervjue fire lærere i grunnskolen har jeg utarbeidet tre hovedkategorier og til sammen syv underkategorier. Kategoriene baserer seg på informantenes uttalelser og er ment å gi et dekkende bilde av hva lærerne opplevde som viktig i deres arbeid med å tilrettelegge skolehverdagen til elever som har opplevd noe traumatisk.

Sentrale tendenser i studien har vist seg å være at lærerne opplevde at gode relasjoner er grunnleggende for at elevene skal føle seg trygge på skolen. En skolehverdag preget av struktur og forutsigbarhet fremstod også som betydningsfullt. Lærerne erfarte at elever som har opplevd noe traumatisk tenderer til være utrygge i uoversiktlige situasjoner og at det kan være vanskelig å komme innpå disse elevene. Derfor er trygge rammer på skolen og en relasjon basert på tillit fundamentalt viktig for disse elevene.

Funnene drøftes i lys av teori hvor det fremkommer at lærernes innvirkning på elevene er stor og at det derfor er viktig at de har kompetanse i hvordan de møter elevene. Avslutningsvis pekes det på studiens implikasjoner hvor det vises til at læreren bare er en av mange faktorer som påvirker elevenes fungering i skolen, og at en helhetlig forståelse vil kreve fremtidig forskning som tar tak i omgivelsenes påvirkning.