Aksept for differensiering: En kvalitativ studie av to læreres operasjonalisering av tilpasset opplæring

Abstract

Det finnes ingen fasit på hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres i klasserommet. Tema for denne masteroppgaven er tilpasset opplæring i praksis. Jeg har tatt utgangspunkt i to barneskolelærere, og både intervjuet disse og sett hvordan de jobber i klasserommene. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen, og det heter at alle elever skal få opplæringen tilpasset sine evner og forutsetninger. Målet med dette prosjektet var å se hvordan begrepet tilpasset opplæring ble operasjonalisert – hvordan lærere bruker variasjon som et verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring, og hvilke faktorer i klasserommet som påvirker undervisningen.

Forskning tyder på at ønsket om å tilpasse opplæringen til alle elevene absolutt er til stede, men kunnskapen om hva man faktisk gjør i praksis er det mindre av. Lover og offentlige dokumenter sier lite om hva lærere skal gjøre i klasserommet for at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. For at alle elever skal kunne oppnå den kompetansen som er mulig for dem, er det nødvendig å differensiere innenfor hver enkelt klasse. LK06 presenterer samme kompetansemål for alle elever, mens veien dit er det hver enkelt lærer som legger opp.

I denne studien har jeg gjort en kvalitativ undersøkelse med to informanter fra ulike barneskoler. Den valgte metoden er kasusstudier, hvor jeg har fulgt lærerne i deres klasserom og intervjuet dem rundt temaet tilpasset opplæring. Resultatet jeg sitter igjen med er at tilpasset opplæring ikke skiller seg fra ordinær undervisning. Det er en del av alt lærere gjør – fra planlegging, til gjennomføring og vurdering. Mine informanter har vist meg at tilpasset opplæring i praksis er alt fra hvordan elevene sitter sammen i klasserommet til hvordan lærer aktivt bruker ulike verktøy og benytter seg av forskjellige ukeplaner for de ulike elevene. Tilpasset opplæring er ikke én måte å arbeide på. Det er alle måtene som utgjør den helhetlige undervisningsprosessen. Og grunnmuren for differensiering har vist seg å være aksept og trygghet.