Hvordan opplever døve og tunghørte elever sin skolehverdag i en knutepunktskole

Abstract

Tema: Denne oppgaven har undersøkt hvordan fem hørselshemmede videregående elever opplever sin skolehverdag ved en knutepunktskole, en fylkeskommunal videregående skole spesielt tilrettelagt for døve og tunghørte elever.

Oppgavens problemstilling er:

Hvordan opplever en gruppe tunghørte og døve elever sin skolehverdag ved en knutepunktskole? – Med fokus på inkludering.

Metode: Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, og søker etter opplevelsesperspektivet. Datamaterialet til oppgaven er hentet inn via halvstrukturerte intervju med fem videregående elever med nedsatt hørsel, ved to av landets knutepunktskoler.

Materialet analyseres i lys av mitt teoretiske grunnsyn, språkets betydning innen sosiokulturell teori og inkludering som idéologi samt ulike kriterier for inkludering i skolen. Materialet blir også sett oppimot tidligere forskning og temateori.

Resultat/hovedfunn: Det kommer frem av intervjuene en rekke tema som går igjen i elevenes beskrivelser. Dette handler om at elevene synes det er krevende å si i fra om sine behov, blant annet fordi de ikke ønsker å være til bry for andre. Det handler om å bli sett i form av å bli hilst på, snakket med og bli medregnet i sosiale aktiviteter. Trygghet handler om det opplevde forholdet til lærerne og de andre elevene, om elevene føler seg trygge på å tørre å delta og trygg på lærernes kompetanse om hørselshemmede. Det siste temaet som vektlegges er kommunikasjon. Her dreier det seg om tegnspråkkompetanse, bruk av tolk og muligheten til å kommunisere fritt og uavbrutt med andre på en måte som gjør at det er innholdet ikke formidlingen som står i fokus. Disse temaene fremstår som spesielt relevante for at elevene skal oppleve seg selv som en del av skolefellesskapet.

Å være hørselshemmet i en skole hvor majoriteten er hørende virker å være en kontekst som påvirkes av en rekke faktorer, inkludert den hørselshemmede eleven. Enkelte av sitatene hentet fra elevene kan virke motsigende. Dette handler om utsagn som at man trives på skolen og føler seg som en del av klassen, men at eleven også uttrykker at hun eller han ikke har hørende venner, at hun eller han drømmer om en skole med bare døve og at noen av elevene opplever å føle seg usynlige. Dette trenger ikke nødvendigvis bare være motstridende, men det kan være uttrykk for at enkelte situasjoner fungerer godt og andre ikke fullt så godt. At de gode opplevelsene kan være like riktige som de mindre gode, at rundt enkelte lærere føler elevene seg sett og akseptert, men i andre situasjoner ikke. Det kan også handle om tidligere erfaringer og forventninger. Dette er med på å understreke kompleksiteten i temaet.