De yngste barnas behov for tilknytning som et ledd i barnehagens forebyggende arbeid: En kritisk diskursanalyse

Abstract

Temaet for oppgaven er knyttet til den stadig pågående debatten om de yngste barna i barnehagen, hvor det er blitt stilt kritiske spørsmål om hvorvidt barnehagen er bra eller ikke for de aller yngste barna. Det fremstår ulike oppfatninger om tidlig barnehagestart og hva som er best for de yngste barna og den tidlige start i barnehagen. På grunnlag av dette har det oppstått en kamp om definisjonsmakt. Hensikten med min forskning er å se hvordan tilknytning kan ses som en faktor i forebyggende arbeid i barnehagen. Oppgavens problemstilling er som følger;

Hvordan kan man se de yngste barnas behov for tilknytning i sammenheng med barnehagen som forebyggende virksomhet?

Studien bygger på en kritisk diskursanalyse basert på et utvalg av barnehagens styringsdokumenter og et utvalg av sentrale avisartikler fra den senere tids debatt om de yngste barna i barnehagen. Ved å benytte meg av Neumanns analysemodell som verktøy for oppgaven, har jeg analysert og forsøkt å trekke fram sannheter ved Kvalitetsmeldingen og Rammeplanen for barnehagen, og hvordan disse har møtt oppslutning eller motstand i sannhetene blant stemmene i debatten.

De teoretiske rammefaktorene som er knyttet til oppgaven representerer tidligere forskning om de yngste barna og barnesyn som preger samfunnet i dag. Funnene er analysert i lys av teorier om tilknytning, omsorg, kompetente voksne, kvalitet og barn som subjekt. Disse teoretiske rammefaktorene fungerer som et verktøy i analyse og drøfting, og er relevant for å kunne forstå og tolke problemstillingen.

Av analysen har jeg identifisert ulike funn. Det fremstår to hovedposisjoner i diskursen; en pedagogisk og en psykologisk. På den ene siden ses barnet som kompetent, mens på andre ses barnet som sårbart. Diskursen har et forenlig syn på at de yngste barna har behov for små barnegrupper og voksne som er kompetente. Et viktig trekk ved kvalitetsmeldingen og ved rammeplanen er forebygging, hvor barnehagen som institusjon har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage behov. Flere av stemmene i debatten problematiserer og utfordrer styringsdokumentene og dens forebyggende hensikter, og stiller seg kritisk til at kvaliteten på barnehagetilbudet er god nok til å møte de yngste barnas behov for tilknytning sett som faktor i forebyggende arbeid.