"No ska vi spise!" Hvordan gjennomføres overgangssituasjoner i barnehagen?: En kvalitativ kasusstudie

Abstract

Denne oppgaven handler om overgangssituasjoner i barnehagen. Jeg har gjennomført observasjoner i 2 barnehager. Jeg ser nærmere på hvordan overgangene på dagsrytmen gjennomføres. Jeg satte fire kriterier for analysen; tid, forberedelse, ledelsesteknikker og barnas medvirkning.

I arbeidet med å definere ord fant jeg ut at mange av ordene jeg som førskolelærer bruker tydeligvis er en del av barnehagens tause kunnskap. Ordene er brukt i hverdagsspråket i førskolelærerutdanninga og i barnehagen og er blitt en del av kulturen uten at de er definert i ordbøker og fagbøker. Dette gjelder dagsrytme, overgangssituasjon, hvilende alarm og frilek.

Jeg har delt overgangssituasjonene i to kategorier, kollektive og individuelle overganger, det er de kollektive jeg har vektlagt mest. De kollektive er når overgangssituasjoenen følger dagsrytmen, da skal alle barna bytte aktivitet samtidig og kollektive overganger er forberedt av de ansatte. De individuelle er spontane og gjelder et barn. Det kan for eksempel være vanskelig levering, dogåing eller gråting, de setter i ulik grad krav til de ansattes hvilende alarm.

Hovedresultatene:

Det var store likheter i barnehagenes dagsrytme, også når jeg ser på Nilsen og Eide sine funn. Det er få føringer på hvordan dagsrytmen skal være og den er lagt opp til å passe for gjennomsnittsfamilien der foreldrene jobber "8-16", som av og til spiser frokost sammen og som spiser familiemiddag etter barnehagen.

De ansatte har en klar arbeidsfordeling som følger vaktene og som avgjør hva de har ansvar for å forberede og har ansvar for den dagen. De ansatte har ulike ledelsesstrategier for overgangene litt etter hva som skal skje. Det varierer hvor stor medvirkning barna har på overgangene.

En god arbeidsfordeling og dagsrytmen ser ut til å være nøkkelfaktorer i forhold til å få til god flyt i overgangssituasjonene. Dagsrytmen skaper en forutsigbarhet for barna.