Det doble blikk – spesialpedagogen i endringstider

Abstract

Denne studien har fokus på spesialpedagogen, en sentral profesjon relatert til utvikling og realisering av opplæring for elever med særskilte opplæringsbehov. Ett aspekt i arbeidet med denne studien er profesjonskjennetegn for en profesjon som inngår blant de nye profesjoner, semiprofesjonene, et tema som problematiseres flere steder i avhandlinga. Dette aktualiserer profesjonsutøving i en samtidig og kontekstuell forståelse. Et annet aspekt er hvordan profesjonsutøverne, her de åtte spesialpedagogene som er informanter i denne studien, oppfatter og utøver sin profesjon. Det har gitt utfordringer både i forhold til metodeanvending og i det: den kunnskapsteoretiske forankring.

Studien er gjennomført med bruk av livshistorie som metode, en biografisk metode. Det innebærer et utgangspunkt i den enkelte informant og hans eller hennes fortelling, fortalt gjennom ustrukturerte intervju, men der det innen den metodetradisjonen som jeg arbeider innenfor, er lagt sterk vekt på betydningen av å ikke isolere enkeltmenneskers fortelling.Ulike kontekstuelle forhold vil i tillegg til enkeltmenneskers fortellinger bidra til det som er studiens siktemål: økt innsikt i profesjonen spesialpedagog.

Det aristoteliske begrepet phronesis – klokskap i handling – er valgt som studiens vitenskapsteoretisk ankerfeste, i forskningssammenheng kjennetegnet med særtrekk som bl.a.kontekst og partikularitet relatert til menneskelig handling. Mine valg når det gjelder metode og kunnskapsforankring representerer slik ei åpning inn mot både kunnskaps- og profesjonsoppfatninger som snarere føyer seg inn mot postmodernismens føringer enn modernismens.