Hva står det egentlig på Wikipedia? - En kvalitativ innholdsanalyse av artikkelpar fra Wikipdia og Store norske leksikon

Abstract

Wikipedia har hatt en enorm vekst siden oppstarten i 2001, og brukes av flere millioner mennesker daglig. Hvordan kan nettleksikonet fungere når hvem som helst kan skrive hva som helst? Elevene bruker nettleksikonet aktivt, selv om mange lærere advarer mot å bruke det. Disse paradoksene danner utgangspunktet for problemstillingen, som undersøker i hvilken grad det er kvalitetsmessige innholdsforskjeller mellom sentrale samfunnsfaglige begrep i artiklene på Wikipedia og Store norske leksikon. Med andre ord; påvirker det elevenes faglige læring i negativ forstand ved at de bruker Wikipedia i stedet for Store norske leksikon? Hensikten med analysen er å se om det faglige innholdet i Wikipedias artikler for samfunnsfaglige formål i skolen kan måle seg med et autorativt, kvalitetssikret og faglig redigert oppslagsverk. Begrepene som analyseres ble valgt ut i fra begrepslister trukket ut fra læreplanen i samfunnsfag for Vg1/Vg2. Jeg benyttet kvalitativ innholdsanalyse, og definerte fem kriterier for analysen, hvor ulike dimensjoner ved artiklene kategoriseres (med poengscore) som god (2), mangelfull (1) eller svak (0). Analysens fokus er på selve innholdet i artiklene; hvordan er fremstillingen, er informasjonen korrekt, er det tilstrekkelig informasjon om begrepet, er det brukt kilder eller referanser? Resultatet av analysen viser at det er liten kvalitetsmessig forskjell mellom encyklopediene. Et hovedfunn er at innholdskvaliteten på Wikipedia er lik den i Store norske leksikon, og den faglige tilråding blir at skolen generelt, og samfunnsfagslærere spesielt, i stor grad bør drive opplæring i kildekritisk kompetanse gjennom aktiv kildeutforsking, fagorientert tenkning og refleksjon. I læringssammenheng er det avgjørende å kunne undersøke kilder konkret, framfor å videreformidle tradisjonelle fordommer og populære forstillinger. Konklusjonen er at Wikipedia som samfunnsfaglig ressurs og inngangsport til informasjon og kunnskap kan brukes på linje med en tradisjonell autorisert kunnskapskilde som Store norske leksikon, dersom elever opplæres gjennom aktivt kildearbeid til kritisk kompetente fagfeller.