Klimatilpasning av bygninger - Aktuelle hjelpemidler for prosjektering

Abstract

Klima 2050 utarbeider et rammeverk for klimatilpasning av bygninger. Det er i den forbindelse ønskelig å kartlegge hva som finnes av relevante hjelpemidler for klimatilpasning i prosjektering.

Det er gjort en gjennomgang av veiledningene til relevante forskrifter, anvisninger i Byggforskserien er kartlagt og det er gjennomført tre intervjuer. Ulike arrangementer relatert til klimatilpasning er også deltatt på. Hensikten med dette var å kartlegge hvilke hjelpemidler som finnes, som kan være relevante å referere til i Klima 2050s rammeverk. Alle avdekte hjelpemidler er videre evaluert, for å vurdere om de er relevante eller ikke.

Resultatene inkluderer en oppsummering av funn fra gjennomgang av forskriftsveiledninger, intervjuresultater og en oversikt over utvalget av hjelpemidler for klimatilpasning av bygninger. Det finnes mange aktuelle hjelpemidler, men utvalget av hjelpemidler som sier noe om klimaendring er ikke så stort. I tillegg er det flere hjelpemidler som har et forbedringspotensial, eller gjerne kan videreutvikles. Intervjuene bekreftet allikevel at det er mange hjelpemidler for klimatilpasning som er i bruk. Utvalget av hjelpemidler er såpass stort at det kan være vanskelig å kjenne til hva som finnes. Klima 2050s rammeverk vurderes som nyttig for å hjelpe med dette.

Klimatilpasningstiltak blir ofte nedprioritert i prosjekter, på grunn av manglende lovfesting og motivasjon for gjennomføring. Økonomiske hensyn blir gjerne prioritert fremfor samfunnets behov for tilpasning til fremtiden. Det vurderes som nødvendig med strengere krav i regelverket, eller flere og bedre motivatorer for klimatilpasning. Motivatorer kan eksempelvis være økonomiske insentiver eller bedret omdømme. Økt kunnskap kan også ha en positiv virkning.

Videre anbefales det å arbeide mot ferdigstillelse av Klima 2050s rammeverk for klimatilpasning av bygninger, da dette vil være til god hjelp for byggenæringen. Det anbefales også at utvalget av klimadata forbedres, både kvaliteten på historisk klimadata, og kvalitet og tilgjengelighet av framskreven klimadata. En evaluering av kvaliteten på klimapåslagene som benyttes i prosjektering vurderes også som et interessant videre arbeid.

Avslutningsvis oppfordres det til en innstramming i regelverket, med hensyn på klimatilpasning. Det anbefales også å vurdere innføring av øvrige motivatorer, slik at klimatilpasning ikke lenger vil bli nedprioritert i byggeprosjekter.

Klima 2050 is creating a framework for climate adaptation of buildings. In this regard, it is desired to map the extent and quality of existing tools for climate adaptation.

The guidelines to two Norwegian regulations for construction projects has been examined, the SINTEF Building Research Design Guide has been mapped, and three interviews have been conducted. Various events related to climate adaptation has also been attended. The purpose of this was to identify existing tools, that could be referred to in Klima 2050’s climate adaptation framework. All discovered tools has been assessed, to decide whether or not they are relevant.

The results include a summary of the findings from the examination of Norwegian regulations, interview results and an overview of the range of tools for climate adaptation of buildings. There are many relevant tools, but the range of tools concerning climate change is rather small. In addition, there are several tools that could be improved or further developed. However, the interviews confirmed that there are many tools for climate adaptation that are in use. At the same time, the number of tools is very large, and so it is hard to keep track of what is available. Klima 2050’s framework is considered useful in this regard.

Climate adaptation measures are often given low priority in projects, due to the lack of legal demands and motivation for implementation. The desire to cut costs often weights heavier than the society’s need for adaptation to the future. Stricter requirements are considered necessary, and motivators for climate adaptation might also help. Motivators could for instance be financial incentives or improved reputation. Increased knowledge could also have a positive effect.

It is recommended to continue working towards the completion of the Klima 2050 framework, as this is considered to be helpful for the construction industry. It is also recommended that the range of climate data is improved, both the quality of the historical data, and the quality and availability of projected future data. An evaluation of the quality of the climate additions used in engineering today is also considered interesting.

Finally, it is encouraged to make the laws and regulations stricter in regards to climate adaptation. It is recommended to consider implementing other motivators as well, to ensure climate adaptation will no longer be put aside in construction projects.