En forståelse av barns tapsopplevelser med fokus på grunnleggende relasjonelle behov og emosjonsregulering

Abstract

Det er behov for en ny psykologfaglig forståelse av barns vedvarende symptomuttrykk etter tap ettersom den tradisjonelle forståelsen av slike reaksjoner hos barn er mangelfull. Med utgangspunkt i utviklingspsykologisk og nevrobiologisk kunnskap om barns utvikling og relasjonelle behov kan man bringe denne forståelsen videre. Gjennom kasusstudier kan man oppnå ny og virkelighetsnær kunnskap om det fenomenet som ønskes undersøkt, og kunnskapen kan bidra til hypoteser og utvikling av ny teori. Oppgaven er en kasusstudie hvor kunnskap fra klinisk praksis integreres med relevant teori og forskning. Pasienten som presenteres i oppgaven er en 8 år gammel gutt. Han har hatt symptomer siden bestefaren hans døde for to år siden. En forståelse av guttens symptomer og påfølgende behandlingstiltak presenteres. I oppgaven forstås bestefarens dødsfall som et tap av viktige relasjonelle prosesser, ettersom Theodor fikk dekket sitt behov for emosjonell ivaretakelse i relasjonen med bestefaren. Slike grunnleggende relasjonelle behov er relatert til barns emosjonsregulering. Emosjonsregulering ansees som en grunnfunksjon i menneskers utvikling og psykiske fungering. Mangel på emosjonell ivaretakelse og vansker med emosjonsregulering forstås som underliggende Theodors symptomuttrykk. Det terapeutiske arbeidet fokuseres mot å øke foreldrenes emosjonelle tilgjengelighet overfor Theodor, slik at de kan overta rollen som en emosjonelt ivaretakende, trygg base.