Co-Therapy and a Dialogical Approach – An inspiration from Scandinavian countries

Abstract

Summary:

This is a practitioner PhD research project discovering through use of co-therapy, therapeutic potential of dialogism. A multi-disciplinary team of four men and four women, each one of them of a different background and different training who form together an outpatient service of clinical psychology and psychotherapy in a remote area of the Czech Republic have focused on transforming their service into a dialogical practice. They choose co-therapy as a context where dialogical aspects of their work can be observed and developed in the best way. Based on ideas of social constructionism they co-designed and then performed together a practitioner research consisting of first reflected co-therapy (two therapists working together with one family and then reflecting on their work) then bringing their reflections into a focus group. The content of the focus group was taped, trans-scripted, analysed and the results of the analysis were presented in the beginning of the following focus group for discussion together with the new reflections. A complex methodology was used for analysing the content of the focus group not just to categorise the utterances as such but also to map and reflect on the dialogical qualities present in the focus groups. In this way, an analytical loop of personal and theoretical reflections being tested in practise and then reflected again was formed and performed until the whole team was happy with the results. All together 6 focus groups were performed within a 1,5 years timespan. This resulted into development of dialogical ethics adopted in the team and definition of characteristics of dialogical co-therapy. These are not experienced only as theoretical concepts but as a performed day-to-day reality with which all the team members identify.

Sammendrag:

Dette er en praksisnær doktorgradsstudie som gjennom bruk av co-terapi oppdager det terapeutiske potensialet i dialogisme. Et flerfaglig team med fire menn og fire kvinner, med ulik bakgrunn og ulik utdanning som arbeider med psykoterapi i en poliklinisk tjeneste i et avsidesliggende område i Tsjekkia, har fokusert på å forvandle tjenesten deres til en dialogisk praksis. Gjennom co-terapi arbeider de med hvordan dialogiske praksiser kan observeres og utvikles på beste måte. Basert i sosialkonstruksjonismen, samskapte de og utførte deretter en undersøkelse bestående av først refleksiv co-terapi (to terapeuter som jobber sammen med en familie og deretter reflekterer over arbeidet sammen) for deretter å bringe refleksjonene deres inn i en fokusgruppe. Innholdet i fokusgruppen ble tatt opp på lydbånd, transkribert og analysert. Resultatene fra analysen ble presentert i begynnelsen av den neste gjennomføringen av fokusgruppen for nye diskusjon sammen med de nye refleksjonene. En kompleks metode ble brukt for å analysere innholdet i fokusgruppen ikke bare for å kategorisere ytringene som sådan, men også for å kartlegge og reflektere over de dialogiske praksisene som er tilstede i fokusgruppene. På denne måten ble en analytisk sløyfe med personlige og teoretiske refleksjoner som ble testet i praksis og deretter reflektert igjen dannet og utført til hele teamet var fornøyd med resultatene. Til sammen ble seks fokusgrupper utført innen en tidsperiode på 1,5 år. Dette resulterte i en utvikling av dialogisk etikk i teamet og definisjoner av beskrivelser av en dialogisk co-terapi. Disse erfares ikke bare som teoretiske konsepter, men som en utført daglig praksis som alle teammedlemmene identifiserte seg med.