| dc.description.abstract | I dag blir prosjekt enten utført som totalentreprise eller utførelsesentreprise. En
utførelsesentreprise innebærer at byggherren har ansvaret for prosjektering, mens
entreprenørens ansvar er begrenset til utførelse av beskrevet arbeid. I en totalentreprise har
entreprenør ansvar for både prosjektering og bygging av kontraktarbeidene.
Vi er også inne i en modernisering av måten vi prosjekterer på. Prosjektene har lenge vært
tegningsbasert, men nå går en mer over til modellbaserte prosjekt.
I denne oppgaven vil jeg se på om det er forskjell på hvordan et modellbasert prosjekt blir
utført i en totalentreprise og i en utførelsesentreprise. På bakgrunn av dette er det utarbeida
følgende problemstilling: Er det forskjell i detaljeringsgrad i prosjektering ved ulik
entrepriseform? For å svare på denne problemstillingen er det utarbeida tre
forskningsspørsmål:
• Hvordan utføres modellbasert prosjektering i totalentreprise og utførelsesentreprise i
vegprosjekt?
• Hvilke forskjeller er det på detaljer i modellbasert prosjektering i forhold til
entrepriseform?
• Hvordan burde modellbasert prosjektering utføres i totalentreprise og
utførelsesentreprise med tanke på forbedringspotensial?
Det er mulig å forske på mye innafor disse forskningsspørsmålene, så jeg har valgt å fokusere
på to utvalgte prosjekt. Et som er totalentreprise og ett som er utførelsesentreprise. Innafor
disse prosjektene er det valgt å se på prosjektering- og byggefasen, med hovedfokus på
fagområdet veg.
Innenfor forskningsspørsmålene har jeg valgt å fokusere på detaljene som er i modellene,
hvordan fagmodellene blir brukt og hvordan dataflyten er.
Det er forskningsspørsmålene og avgrensningene som danner grunnlaget for oppgavens
oppbygging og innhold.
For å svare på forskningsspørsmålene er det benyttet kvantitativ studie i form av
litteraturstudie og dokumentstudie, og kvalitativ studie i form av intervju. Litteraturstudiet tar
for seg eksisterende teori angående bruk av BIM, bruk av verktøy for å definere
detaljeringsgrad, fagmodeller og dataflyt. I dokumentstudiet er det sett på dokumenter,
tegninger og fagmodeller for prosjekt Rv. 13 Vik-Vangsnes og E134 Gvammen-Århus. For
disse prosjektene er det valgt ut representanter fra henholdsvis byggherre, prosjekterende og
entreprenør. Alle med god kunnskap innafor sitt fagfelt og i prosjektet.
Resultatene viser at det er noen forskjeller i detaljeringsgrad ved ulike entrepriseform. I en
totalentreprise blir det utarbeida et «forprosjekt», slik at de kan gi pris på et prosjekt. Her er
detaljnivået overordna, og det er først når entreprenør inngår kontrakt at de begynner med
detaljprosjekteringen. Dersom byggherre ikke har satt noen krav i funksjonsbeskrivelsen er
det opp til entreprenør hvor detaljerte modellene deres skal være. I starten av prosjekteringen
blir det ofte lagt inn volumobjekt, istedenfor detaljerte objekt, slik at de vet hvor mye plass de
treng til å grave/sprenge ut. Dersom det er nødvendig blir disse volumobjektene
detaljprosjektert senere i byggeperioden. Før byggingen starter er det heller ikke alle
fagmodellene som er ferdige, men disse blir jobbet med i byggeperioden.
I en utførelsesentreprise er det byggherre og de prosjekterende som må avklare hvilke
detaljnivå modellene skal ligge på. Dersom det blir bestemt at modellene skal gjelde fremfor
tegninger, må dette komme med i kontrakten. Når et prosjekt er modellbasert er det viktig at
alt av detaljer kommer med i modellene, og det må være mulig å ta ut stikningsdata slik at alt
er byggbart.
Videre vil oppgaven peke på hvordan et modellbasert prosjekt burde være og hva som må
bli gjort for å nå dette. Her blir det sett på løsninger for hvilke tiltak en kan gjøre for å få et
godt og vellykket modellbasert prosjekt. | |