Detaljeringsgrad i BIM-prosjekt ved ulik entrepriseform

Abstract

I dag blir prosjekt enten utført som totalentreprise eller utførelsesentreprise. En utførelsesentreprise innebærer at byggherren har ansvaret for prosjektering, mens entreprenørens ansvar er begrenset til utførelse av beskrevet arbeid. I en totalentreprise har entreprenør ansvar for både prosjektering og bygging av kontraktarbeidene. Vi er også inne i en modernisering av måten vi prosjekterer på. Prosjektene har lenge vært tegningsbasert, men nå går en mer over til modellbaserte prosjekt. I denne oppgaven vil jeg se på om det er forskjell på hvordan et modellbasert prosjekt blir utført i en totalentreprise og i en utførelsesentreprise. På bakgrunn av dette er det utarbeida følgende problemstilling: Er det forskjell i detaljeringsgrad i prosjektering ved ulik entrepriseform? For å svare på denne problemstillingen er det utarbeida tre forskningsspørsmål:

• Hvordan utføres modellbasert prosjektering i totalentreprise og utførelsesentreprise i vegprosjekt? • Hvilke forskjeller er det på detaljer i modellbasert prosjektering i forhold til entrepriseform? • Hvordan burde modellbasert prosjektering utføres i totalentreprise og utførelsesentreprise med tanke på forbedringspotensial?

Det er mulig å forske på mye innafor disse forskningsspørsmålene, så jeg har valgt å fokusere på to utvalgte prosjekt. Et som er totalentreprise og ett som er utførelsesentreprise. Innafor disse prosjektene er det valgt å se på prosjektering- og byggefasen, med hovedfokus på fagområdet veg. Innenfor forskningsspørsmålene har jeg valgt å fokusere på detaljene som er i modellene, hvordan fagmodellene blir brukt og hvordan dataflyten er. Det er forskningsspørsmålene og avgrensningene som danner grunnlaget for oppgavens oppbygging og innhold.

For å svare på forskningsspørsmålene er det benyttet kvantitativ studie i form av litteraturstudie og dokumentstudie, og kvalitativ studie i form av intervju. Litteraturstudiet tar for seg eksisterende teori angående bruk av BIM, bruk av verktøy for å definere detaljeringsgrad, fagmodeller og dataflyt. I dokumentstudiet er det sett på dokumenter, tegninger og fagmodeller for prosjekt Rv. 13 Vik-Vangsnes og E134 Gvammen-Århus. For disse prosjektene er det valgt ut representanter fra henholdsvis byggherre, prosjekterende og entreprenør. Alle med god kunnskap innafor sitt fagfelt og i prosjektet.

Resultatene viser at det er noen forskjeller i detaljeringsgrad ved ulike entrepriseform. I en totalentreprise blir det utarbeida et «forprosjekt», slik at de kan gi pris på et prosjekt. Her er detaljnivået overordna, og det er først når entreprenør inngår kontrakt at de begynner med detaljprosjekteringen. Dersom byggherre ikke har satt noen krav i funksjonsbeskrivelsen er det opp til entreprenør hvor detaljerte modellene deres skal være. I starten av prosjekteringen blir det ofte lagt inn volumobjekt, istedenfor detaljerte objekt, slik at de vet hvor mye plass de treng til å grave/sprenge ut. Dersom det er nødvendig blir disse volumobjektene detaljprosjektert senere i byggeperioden. Før byggingen starter er det heller ikke alle fagmodellene som er ferdige, men disse blir jobbet med i byggeperioden. I en utførelsesentreprise er det byggherre og de prosjekterende som må avklare hvilke detaljnivå modellene skal ligge på. Dersom det blir bestemt at modellene skal gjelde fremfor tegninger, må dette komme med i kontrakten. Når et prosjekt er modellbasert er det viktig at alt av detaljer kommer med i modellene, og det må være mulig å ta ut stikningsdata slik at alt er byggbart. Videre vil oppgaven peke på hvordan et modellbasert prosjekt burde være og hva som må bli gjort for å nå dette. Her blir det sett på løsninger for hvilke tiltak en kan gjøre for å få et godt og vellykket modellbasert prosjekt.