Allmennleger og generisk bytte av legemidler

Abstract

Bakgrunn: Ordningen med generisk bytte ble innført i Norge i 2001. Den innebærer at det i apotek kan byttes fra det legen har forskrevet til et generisk likeverdig legemiddel, og at kun det billigste alternativet dekkes fullt ut av trygderefusjonen. Denne byttingen fører i noen tilfeller til usikkerhet hos pasientene, som opplever at de får utlevert noe annet enn det som står på resepten. Dette fører igjen til merarbeid og økt belastning på apotekpersonell i form av tidsbruk til forklaring og møte med mistillit. Målet med denne studien var å se på hvilke forhold hos legen som eventuelt kan stå i veien for at ordningen med generisk bytte skal fungere bedre, for på denne måten å kunne gi pasienter en best mulig behandling.

Metode: Vi inviterte allmennleger til å delta i en elektronisk basert spørreundersøkelse om deres syn på generiske legemidler og ordningen med generisk bytte. Invitasjonen ble sendt per e-post til 764 mottakere, og spørsmålene ble besvart av 124.

Resultat: 24% mente at ordningen er velfungerende. 68% opplevde i høy grad at pasienter er misfornøyde når generisk bytte er foretatt/foreslått på apoteket, og 64% var enig i påstanden om at pasienter i større grad påføres bivirkninger og andre ulemper som følge av generisk bytte. På spørsmål om hvorvidt ordningen med generisk bytte ble oppfattet som velfungerende, svarte 10% i gruppen med under middels grad av kjennskap til bytteordningen ja til dette, mens andelen var 37% i gruppen med over middels grad av kjennskap (p=0,003). Kun 36% mente det er hensiktsmessig at pasienter primært får informasjon om generisk bytte hos lege.Ved valg av preparat var det flere som la vekt på hva pasienten ønsket eller personlig vane og preferanse, framfor å forskrive det billigste tilgjengelige preparatet .

Diskusjon: Resultatene viser en signifikant korrelasjon mellom grad av kjennskap til ordningen og holdning til generisk bytte. Man kan tenke seg to årsaksforhold; at mangel på god kjennskap til ordningen kan bidra til å skape en negativ innstilling, eller at en generell misnøye fører til lav motivasjon til å holde seg orientert om regelverk og eventuelle endringer. Muligens dannes det en ond sirkel der lav grad av kjennskap til ordningen og negativ holdning er med på å forsterke hverandre.  8At bare en av tre mener det er hensiktsmessig at pasienter primært får informasjon om generisk bytte hos legen, er et bemerkelsesverdig lavt tall, og vi etterlyser økt ansvar fra legens side i forhold til dette. Det er viktig at legen samarbeider med apoteket om å informere, siden studier har vist at de fleste pasienter stoler mest på det de har fått høre fra legen sin.

Konklusjon: Leger har en viktig rolle som informasjons- og holdningsformidler. Det er viktig at de er seg denne rollen bevisst gjennom å tilegne seg nok kjennskap til ordningen med generisk bytte og holde seg tilstrekkelig oppdatert til å kunne gi pasientene god og korrekt informasjon.