Biases in second-trimester ultrasound dating related to prediction models and fetal measurements

Abstract

FEILKILDER VED ULTRALYD-BASERT TERMINFASTSETTELSE I 2. TRIMESTER, RELATERT TIL PREDIKSJONSMETODER OG MÅLINGER

 Rutineundersøkelsen med ultralyd rundt svangerskapsuke 17–19 har vært en viktig del av norsk svangerskapsomsorg siden den ble innført i 1986. Når skjer fødselen? — altså sikker fastsettelse av fødselstermin, er ett av spørsmålene rutineundersøkelsen skal gi svar på. Terminen er blitt bestemt ved at fosterstørrelsen måles med ultralyd og relateres til antatt fosteralder og derfra til beregnet ultralydtermin. Termindato er vanligvis basert på målinger av fosterets hodestørrelse, men lengden av lårbeinet kan også brukes. Det er viktig at modellene som brukes til terminberegning og målingene de baserer seg på, ikke har svakheter som fører til utilsiktede, systematiske feil i ultralydterminene.

Vi har undersøkt 3 norske modeller for terminbestemmelse, ‘Snurra’, ‘Terminhjulet’ og ‘eSnurra’, og sammenliknet terminen som ble fastsatt med hver modell med det faktiske fødselstidspunktet. Vi har også gjort en studie der vi har vurdert om ultralydmålingene av fosterlårbein endres over tid som følge av tekniske forbedringer i ultralydmaskinene.

Studie 1: I en database med 41 343 rutineundersøkelser utført ved St. Olavs Hospital, Trondheim, sammenliknet vi kvaliteten på terminene som ble fastsatt med de 2 tradisjonelle modellene Snurra og Terminhjulet. Vi fant systematiske avvik; Snurra beregnet termin for seint og Terminhjulet for tidlig i forhold til reelt fødselstidspunkt. Avvikene varierte med fosterstørrelsen på undersøkelsestidspunktet, de strakte seg fra 0 til 4 dager og i hver sin retning. Sannsynligvis skyldes avvikene at det litt snevre datagrunnlaget til de tradisjonelle modellene ikke er godt nok tilpasset den populasjonen de brukes i.

Studie 2: I tillegg til de 2 tradisjonelle modellenes beregninger, så vi nå også på terminene som ble bestemt med en ny populasjonsbasert modell, eSnurra. Vi brukte en database med 9046 rutineundersøkelser fra Stavanger Universitetssjukehus. Resultatene for de 2 første modellene tilsvarte resultatene i Studie 1 både for terminer beregnet fra hodemål og fra lårbeinsmål. eSnurra predikerte stabile, korrekte ultralydterminer, uavhengig av fosterstørrelsen ved undersøkelsen.

Studie 3: Vi ønsket å se om resultatene fra Studie 1 og 2 lot seg reprodusere også i en tredje populasjon og analyserte derfor 23 020 rutineundersøkelse fra Oppland fylke. Også her var resultatene stabile for eSnurra; avviket mellom fødselstidspunkt og ultralydtermin var stort sett mindre enn 1 døgn. For de 2 andre modellene var mønsteret det samme som tidligere påvist. Avvikene virker uunngåelige med de tradisjonelle, seleksjonsbaserte modellene.

Studie 4: Strålebredden i ultralydapparatene blir smalere når teknologien blir bedre. Dette kan tenkes å påvirke lengdemålinger av strukturer som måles på tvers av lydstrålens retning. Vi sammenliknet strålebredde i gamle og nye maskiner og analyserte deretter 41 941 ultralydmålinger av fosterlårbein, samlet over en 18-års periode. Tekniske forbedringer har redusert strålebredden, og dette påvirker enkelte ultralydmålinger ved at strukturen blir målt kortere. Gamle måletabeller kan gi feil resultat. Konklusjon: En undersøkelse som tilbyes alle gravide bør være standardisert og resultatene til å stole på. En termindato med avvik på 4 dager kan ha konsekvenser både for behandling av svært preterme fostre og for håndtering av overtidige svangerskap. En populasjonsbasert modell for terminfastsettelse (eSnurra) synes å være bedre tilpasset norske svangerskap enn de tradisjonelle modellene.