Behandlingen av ekstremt premature barn - våre dyreste pasienter?: en studie av ressursbruken ved behandlingen av for tidlig fødte barn ved St. Olavs Hospital i perioden 1997-2007
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/263755Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Treatment of extremely low birth weight infants – our most expensive patients?
Background: Treatment of premature infants is expensive and increasing due to advanced medical technology and rising labour costs. Treatment of extremely low birth weight (ELBW) infants has therefore been used as an example of a section of the healthcare where the outcome might not justify the use of resources. There are, however, few Norwegian studies on this matter.
Objective: The aim of the study was to estimate in-hospital treatment costs in relation to short term outcome for premature infants with birth weight < 1500 gram born and treated at the Neonatal Intensive Care Unit (NICU) at St. Olavs University Hospital.
Methods and patients: The study design was a retrospective cohort study of infants with birth weight < 1500 grams born in 1997 (46 infants) and 2007 (52 infants). Individual diagnostic and treatment costs were estimated by gathering detailed daily information from each patient’s medical record. Medical costs, nursing costs and other general cost were estimated from NICU and hospital budgets and calculated for each daily treatment levels I, II and III.
Results: NICU costs of treatment for each patient in the study cohort increased from NOK 475 131 in 1997 to NOK 603 238 in 2007. However, since more infants survived and also without serious complications in 2007, the cost of a surviving healthy infant in was actually less in 2007 than in 1997, NOK 922 599 and NOK 1 135 035 respectively. The results also show that DRG reimbursement for ELBW infants is significantly lower than actual treatment costs. The study also shows that direct patient related costs such as clinical chemistry and microbiological test as well as x-ray examinations and expensive drug treatments constitute less than 10% of total costs and was basically unchanged over the ten year period.
Discussion: As a retrospective study caution must be taken in implementing the results in practical treatment strategies and priorities. The results indicate, however, that the increased costs from 1997 to 2007 have resulted in the survival of more healthy infants at a lower cost per infant. This indicates that increased hospital resources might also result in lower followup costs for these infants.
Conclusion: ELBW infants represent healthcare’s most expensive patients. DRG reimbursement is significantly lower than actual costs and should be adjusted by establishinga separate DRG for infants with birth weight < 750 grams. Behandlingen av ekstremt premature barn - våre dyreste pasienter?
Bakgrunn: Behandlingen av for tidlig fødte barn er kostbar og økende på grunn av dyr medisinsk teknologi og økende kostnader til leger, sykepleiere og andre felleskostnader. Dette fagområdet har av den grunn også vært brukt som eksempel på en del av helsetjenesten der resultatene av behandlingen kanskje ikke står i forhold til innsatsen. Det er imidlertid få norske studier som har sett nærmere på dette spørsmålet.
Formål: Formålet med studien var å kartlegge behandlingskostnader på sykehus i relasjon til behandlingsresultatet ved utskriving for barn med fødselsvekt < 1500 gram behandlet på Nyfødt intensivavdelingen (NISE) ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Metode og pasienter: Studien ble gjennomført som en retrospektiv kohort studie av barn med fødselsvekt < 1500 gram født i 1997 (46 barn) og 2007 (52 barn). Individuelle diagnostiske og behandlingsrelaterte kostnader ble beregnet ved en detaljert registrering av opplysninger i pasientens daglige journal. Lege- og sykepleierkostnader og andre felleskostnader for hvert behandlingsdøgn på nivåene I, II og III ble beregnet ut fra regnskapene og aktiviteten for NISE og Barne- og ungdomsklinikken angjeldende år.
Resultater: Behandlingskostnadene i NISE for hver pasient i de to studiekohortene hadde øktfra kr. 475 131 i 1997 til kr. 603 238 in 2007. Siden det imidlertid var flere barn som overlevde og overlevde uten alvorlige komplikasjoner i 2007, var faktisk kostnadene for et friskt overlevende barn i 2007 lavere enn i 1997, henholdsvis kr. 922 599 og kr. 1 135 035. Resultatene viser også at DRG refusjonen for barn med fødselsvekt < 1000 gram er vesentlige lavere enn de reelle behandlingskostnadene. Resultatene viser også noe overraskende at de direkte pasientrelaterte kostnadene som blodprøver, bakteriologiske prøver, røntgenundersøkelser og medikamenter utgjør under 10 % av de totale behandlingskostnadene, og i tillegg har vært nærmest uendret i fra 1997 til 2007.
Diskusjon: Med en retrospektiv design har denne studien en rekke svakheter og resultatene må tolkes med forsiktighet. Resultatene tyder imidlertid på at den økte ressursbruken fra 1997 til 2007 har ført til at flere barn overlever uten alvorlige komplikasjoner og til en lavere kostnad pr. barn. Dette kan også tyde på at økt ressursbruk i behandlingen på sykehus vil kunne redusere kostnadene i den videre oppfølgingen av disse barna etter at de er skrevet ut.