Outcome Assessments in Non- Metastatic Prostate Cancer

Abstract

Metoder for å måle utfall av behandling hos pasienter med prostatakreft uten spredning.

Prostatakreft uten påvist spredning kan behandles med operasjon, strålebehandling med eller uten hormonbehandling, eller hormonbehandling alene. Svært mange menn med nylig påvist prostatakreft vil imidlertid kunne leve i mange år uten plager av sykdommen også uten behandling, og en stor andel dør til slutt av helt andre årsaker enn prostatkreft. Man mangler imidlertid helt sikre metoder for å velge ut pasienter som ikke trenger behandling, men i noen tilfeller hvor sykdommen er i tidlig fase er et regelmessig kontrollopplegg hvor kurativ behandling iverksettes først hvis sykdomen viser tegn til utvikling, forsvarlig. Imidlertid kan prostatakreft også være en agressiv sykdom med stor risiko for spredning og forkortet levetid. Pasienter med nylig påvist prostatakreft uten spredning og intermediær til høy risiko for progresjon regnes derfor å være behandlingstrengende.

Det kan ta mange år før man merker symptomer på et tibakefall etter en behandling som ikke har gitt ønsket kurasjon. Da vil sykdommen ofte ha kommet for langt til å kunne helbredes. Påvisning av manglende behandlingseffekt før et tilbakefall av sykdommen gir symptomer er imidlertid kun viktig hvis det da finnes effektiv tileggsbehandling. Siden overlevelse vanligvis ansees som det viktigste effektmålet ved kurativ kreftbehandling, blir det også viktig å avklare om det å påvise et tidlig tilbakefall eller manglende behandlingseffekt virkelig kan forutsi om pasienten på sikt vil utvikle plager av kreftsykdommen og i verste fall dø av den. I tillegg er det også svært viktig at bivirkningene ved utredning og behandling er så lite plagsomme som mulig.

Denne avhandlingen omhandler metoder for å måle effekt/utfall av behandling hos pasienter med prostatakreft uten spredning. Avhandlingen inbefatter 4 studier hvor hovedvekten er lagt på resultater av vevsundersøkelser av prostatkjertelen etter åpen radikal prostatectomi (operasjon) samt resultater i form av overlevelse og bivirkninger når kombinert strålebehandling og hormonbehandling sammenlignes med hormonbehandling alene. Videre undersøkes hvor hyppig det påvises kreftceller i systematiske vevsprøver fra prostata 3-4 år etter at de to sistnevne behandlingene ble iverksatt. Endelig undersøkes bivirkninger av vevsprøvetakning etter kombinert strålebehandling og hormonbehandlig sammenlignet med hormonbehandling alene.

Resultatene av studiene viser at andel pasienter som fikk prostatakreften fullstendig fjernet ved operasjon bedømt ut fra kirurgiske marginer gradvis økte de første årener etter at operasjonsmetoden ble innført. Det gir en indikasjon på at operasjonsteknikken bedret seg vesentlig i samme periode.

Strålebehandling kombinert med hormonbehandling ga vesentlig bedre totaloverlevelse enn hormonbehandling alene. Kombinasjonsbehandlingen ga en lett øktning av bivirkninger, men bivirkningene var akseptable.

De pasientene som fikk denne kombinasjonsbehandlingen hadde vesentlig skjeldnere gjenværende kreftceller i vevsprøvene sammenlignet med de som bare fikk hormonbehandling. Videre hadde pasienter med gjennværende kreftceller i prostatakjertelen vesentlig høyere risiko for tilbakefall påvist med blodprøve (stigende PSA) .

Bivirkningene ved å ta systematiske vevsprøver fra prostata etter hormonbehandling med eller uten stråleterapi var små og gikk stort sett over i løpet av en uke.