Impact of dietary fat quantity and quality in type 2 diabetes with emphasis on marine n-3 fatty acids

Abstract

Doktoravhandlingen bygger på tre kliniske studier av personer med type 2 diabetes.

Artikkel 1. Hensikten var å undersøke effekter av en 3-dagers intervensjon med fettfattig kost. Blodsukker, insulinfølsomhet, fettstoffer og fettvevshormoner ble målt. Nitten personer (10 menn og 9 kvinner, 40-75 år) uten insulinbehandling deltok, og alle hadde forhøyede nivå av triglyserider (et fettstoff) i blodet. Den fettfattige kosten hadde vesentlig mindre fett enn forsøkspersonenes vanlige kost. Til gjengjeld var innholdet av kornprodukter, frukt, grønnsaker, magre kjøtt- og meieriprodukter og fisk (både fet og mager), økt. Selv om denne kosten bare ble spist i 3 dager, var det signifikante forskjeller i blodprøvene tatt etterpå, sammenlignet med tilsvarende blodprøver etter vanlig kost. Følgelig ble fastende blodsukker, total kolesterol, HDLkolesterol og hormonet leptin redusert. Nivået av hormonet adiponektin økte. Gjennomsnittlig blodsukker målt hver dag i kostperioden ble ikke endret, heller ikke insulinfølsomheten eller triglyseridnivået. Forsøkspersonene var sine egne kontroller.

Artikkel 2. Hensikten var å sammenligne insulinfølsomhet, insulinfrigjøring, blodsukker og energiomsetning etter 9 uker med enten fiskeolje (12 personer) eller maisolje (14 personer) som daglig tilskudd (20 ml). Fiskeoljens innhold av marine n-3 fettsyrer (omega-3 fettsyrer) var på 6 g/dag. Kosten ellers, samt vekta, var uforandret i forsøksperioden. Forsøket var dobbelt blindt. Ingen av forsøkspersonene (13 menn og 13 kvinner, 39-73 år) var behandlet med insulin, og alle hadde normale nivå av triglyserider. Gruppa som fikk fiskeolje kom ut med signifikant høyere blodsukker og dårligere insulinfølsomhet, samt tendens til større insulinfrigjøring, sammenlignet med gruppa som fikk maisolje. Energiomsetningen var uendret, men fettforbrenningen (målt i faste) økte signifikant i gruppa som fikk fiskeolje.

Artikkel 3. Hensikten var å sammenligne undergrupper av lipoproteiner etter 9 uker med enten fiskeolje eller maisolje, i samme forsøk som beskrevet i artikkel 2. Lipoproteiner (VLDL, LDL, HDL) er fettforbindelser som frakter kolesterol og triglyserider i blodet, og de kan deles inn undergrupper. Med fiskeolje ble partiklene av store VLDL mindre og konsentrasjonen av store VLDL og små HDL lavere.

Artikkel 4. Hensikten var å sammenligne effekter av n-3 fettsyrer (3 g) fra fiskeolje med soyaolje, når emulsjoner av disse ble gitt intravenøst i 4 timer. Insulinfølsomhet, insulinfrigjøring, energiomsetning og fettvevshormoner ble målt. Elleve forsøkspersoner (7 menn, 4 kvinner, 38-73 år, normale triglyseridnivå), utførte begge tester med to ukers mellomrom, dobbelt blindt. Rekkefølgen av hvilken olje som ble testet først, var tilfeldig. Resultatet var at fettsyrene fra fiskeolje ikke gjorde noen forskjell på det som ble målt, med unntak av en tendens til redusert fettforbrenning.

Tolkning av resultatene. Verken mengde eller type fett i kosten gir entydige resultat i sine effekter på blodsukker og fettstoffer i kroppen. Vi får bekreftet at det som er bra for å forebygge hjerte- og karsykdom, ikke nødvendigvis er like fra for reguleringen av blodsukkeret. At fettredusert kost gir et lavere fastende blodsukker, trenger ikke bety noe når dagens gjennomsnittlige blodsukker forblir uendret. Det viktigste funnet vårt er at mekanismen bak forhøyet blodsukker av stor dose marine n-3 fettsyrer, synes å være redusert insulinfølsomhet. Selv om blodsukkerstigningen var moderat, kan vi ikke ut fra våre resultater anbefale store, daglige mengder (6 g) marine n-3 fettsyrer til personer med type 2 diabetes. Vi har ingen grunn til å fraråde små, daglige mengder (1 g), som gis i 1 skje tran eller som 2-3 fiskeoljekapsler.