Educational leadership seen through the perspectives of liberal and servile art: Seven features of educational leadership according to a Norwegian context

Abstract

Utdanningsledelse sett gjennom perspektivene liberal og servil kunst

Over de siste par tiår har det vært en økende interesse for og fokus på utdanningsledelse. Interessefokuset har blitt tydeligere i takt med en økende politisk styring av Norske skoler. En tydeligere politisk styring ble merkbar også på lokalt nivå, hvor eksempelvis kommuner og fylkeskommune fra midten av 1990-årene i økende grad ble omtalt som skoleeiere. Internasjonal og nasjonal forskning har fulgt opp, og utdanningsledelse har blitt et fremtredende forskningsfelt og utdanningsområde. I Norge har dette blant annet gjort seg gjeldende med etableringen av en nasjonal rektorutdanning. Utdanningsledelse bør allikevel ikke betraktes som et isolert felt- tvert i mot. Utdanningsledelse har sterke slektskapsbånd til flere ledelses- og organisasjonspraksiser, -forsknings og -utdanningsretninger.

I denne avhandlingen rettes forskningsperspektiver mot utdanningsledelse som praksis - hvor målet er å avdekke hvilke særtrekk som preger dette praksisfeltet. To overordnete perspektiv rettes mot utdanningsledelse og trekker veksler på kunstbegreper med røtter i den Greske antikken. Nærmere bestemt liberal og servil kunst. Dette er begreper som har utviklet seg slik at de nå mer gjenkjennes som kunst og håndverk. I en tredelt perspektivmodell balanseres perspektivene liberal og servil kunst mot et tredje perspektiv basert på et sammensatt teorifelt som diskuterer utdanningsledelse, ledelse generelt og ledelsesteori koblet sammen med kunst. En slik tredelt perspektivmodell bidrar til ny kunnskap når forskerens blikk rettes mot utdanningsledelse, i tråd med det Leonardo Da Vinci omtalte som: `Saper vedere´, kunnskap om det å kunne se.

Fire rektorer fra Norsk grunn- og videregående opplæring, har gjennom en serie intervjuer, refleksjonsnotat og sitatsjekk bidratt til et rikt innsyn i praksisfeltet utdanningsledelse ved å dele erfaringer, kunnskap og ideer. Rektorenes bidrag har sammen med et utvalg stortingsmeldinger og teori bidratt til å etablere en nyansert kontekst, som igjen bygger grunnlag for avhandlingens analyser og funn.

Avhandlingens hovedfunn presenteres som syv kjennetegn (features) på utdanningsledelse. Funnene kobles til behov for kunnskap om hvordan skoleledelse utvikles i et hierarkisk system hvor rektorer befinner seg i et krysspress mellom offentlig styring på den ene siden og ansattes/elevers/foreldres forventninger på den andre, samt i en utviklingsprosess fra praksis mot økt profesjonalisering.

EDUCATIONAL LEADERSHIP SEEN THROUGH THE PERSPECTIVES OF LIBERAL AND SERVILE ART

Over the past couple of decades there have been an increasing interest in and focus on educational leadership. This focus of interest became clearer in line with increasing political governance of Norwegian schools. Political governance also became noticeable locally, where, for example, municipalities and county authorities from the mid-1990s were frequently referred to as school owners. The latter is noticeable on a national and international level, where educational leadership stand out as a prominent field of research and education. In Norway this may be exemplified due to fairly recent national educational leadership study programmes. Educational leadership thus, may not be regarded as an isolated field of interest, since educational leadership also relate to other leadership and organizational practices, research and study programmes.

In this thesis, research perspectives are directed towards educational leadership as a practice - aiming to disclose distinct features of educational leadership. Two overarching perspectives drawing from Greek antiquity - liberal and servile art - are directed towards educational leadership. These concepts have evolved over time, and may at present be recognized as art and craft. In a triangular model, the perspectives of liberal and servile art are balanced against a third perspective drawing from theory that discusses educational leadership, leadership in general and leadership theory connected to art. Such a triangular perspectivating model reveals new knowledge when the researcher's view is directed at educational leadership, according to what Leonardo Da Vinci stated as: "Saper Vedere", knowing how to see.

Four educational leaders representing Norwegian primary and secondary schools, have contributed and established valuable insight by sharing experiences, knowledge and ideas regarding their practice. Their contribution, alongside government reports and theory, helped establish a nuanced context as basis for analysis and findings.

The main findings are presented as seven features of educational leadership. These features may further be viewed as stepping stones, when further researching how educational leadership may develop within hierarchies, in problematising educational leaders as exposed to cross-pressure between political governance and employee/student/parental expectations. Additionally, also problematising how Educational leadership may develop from a field of practice towards increased professionalization.