Samhandlingsteknologi i helsesektoren

Abstract

Norge går inn i en framtid med demografiske problemer. Som følge av at andelen eldre i befolkningen øker, er det forventet store bemanningsproblemer i helsesektoren. Norge har allerede underbemanning, altså vil problemet fortsette å øke i omfang i årene framover. Dette gjør at vi er nødt til å utnytte ressursene på en smartere måte. Teknologi er en løsning som har potensial i å lette hverdagen til helsepersonell, slik at de har mer tid til pasientrettet arbeid. Et av tiltakene er sensorteknologi som kan bistå helsepersonell med overvåkning av pasienter. Sensorteknologi benyttes ved helse- og velferdssentre i Trondheim kommune, og inkluderer et alarmsystem. Pasienter, ansatte og sensorer kan utløse alarmer som mottas i en alarmtelefon. Dette forskningsprosjektet har studert systemet som det er i dag, hvor alarmtelefonene er av en eldre type DECT-telefon med fysisk tastatur. Masteroppgaven tar for seg hvordan samhandling ved helse- og velferdssentrene kan forbedres når alarmtelefonene erstattes med en applikasjon på smarttelefon.

Det ble gjennomført et empirisk studie hos tre helse- og velferdssentre i Trondheim kommune. Ved bruk av observasjon og intervju av ansatte, samt observasjon av workshop i kommunen, var formålet å avdekke problemområder for samhandling. Basert på resultatene fra det empiriske studiet ble det utviklet en prototype for ny applikasjon på smarttelefon. Prototypen ble brukertestet over to iterasjoner med ansatte. Prototypen anses som et forslag til hvordan samhandling ved helse- og velferdssentre kan forbedres.

Til slutt konkluderer oppgaven med at dagens løsninger framstår som utdaterte, lite brukervennlige og individuelt orienterte, noe som i stor grad hindrer den gode samarbeidskulturen ansatte allerede innehar. Innføring av nye smarttelefoner har stort potensial i å forbedre samhandling, ved å flytte fokus fra det individuelle til det kollektive. Det er videre anbefalt å fokusere på et brukersentrert design i møte med framtidens utfordringer.

Norway is facing a future with demographic problems. An increasing portion of seniors in the population leads to staffing issues in the healthcare industry. Norway is already experiencing understaffing of health employees, so the problem will expectedly increase in the years to come. This makes us have to utilize the resources available in a better way. Technology is a solution that has the capability of reducing workload. One of the initiatives is sensor technology that can assist employees with monitoring of patients. Health and welfare centers in Trondheim municipality has an infrastructure of sensor technology installed, containing an alarm system. Employees are carrying telephones that receive alarms triggered by patients, employees and sensors. The phones used today are outdated DECT-telephones, with a small screen and physical keyboard. This thesis addresses how cooperation in health and welfare centers can improve when a new smartphone application replaces the telephones used today.

In this master thesis, an empirical study was conducted at three healthcare units in Trondheim municipality. By observing and interviewing employees, in addition to observing a workshop arranged by the municipality, the purpose was to uncover problem areas of cooperation. Based on the results of the empirical study, a prototype was developed and user-tested in an iterative approach with employees. The prototype is a proposal of how cooperation at health and welfare centers can improve.

At last, the thesis concludes that today’s technology solutions appear to be outdated, not user-friendly and individually oriented, which greatly hinders the cooperation culture employees already have. An introduction of new smartphones has a great potential in improving cooperation, by moving the focus from the individual to the collective. The thesis also suggests that upcoming work in the domain should focus on user-centered design, to succeed in developing new technology that contributes to solving the problems we are facing.