| dc.description.abstract | Leveransene i byggebransjen blir mer digitale og modellbaserte. Likevel er arbeidsprosessene i bransjen ofte basert på tradisjonell prosjektering uten BIM. Dette gjelder også fremdriftsstyring. Tradisjonelt rapporteres fremdrift i prosjekteringen basert på estimater og subjektive vurderinger, og måles med utgangspunkt i produserte tegninger. I komplekse, tverrfaglige prosjekter er dette en tidkrevende prosess og kan redusere nøyaktigheten på fremdriften som rapporteres. BIM-modellering er en utviklingsprosess, og tegningene er det ferdige produktet. Det bør derfor brukes et verktøy for å måle kvalitet og fremdrift under hele utviklingen i prosjekteringen, og ikke måle dette utelukkende basert på produserte tegninger.
For å finne ut hvordan BIM kan forbedre fremdriftsstyring i detaljprosjekteringen søkes det svar på følgende forskningsspørsmål:
• Hvordan har utvalgte caseprosjekter benyttet seg av BIM i fremdriftsstyring?
• Hva er erfaringene fra å benytte BIM i fremdriftsstyring?
• Hvordan kan bruk av BIM i fremdriftsstyring optimaliseres?
For å besvare forskningsspørsmålene er det gjennomført et litteratursøk og casestudie av tre utvalgte prosjekter. Casestudien inkluderer ti intervjuer av nøkkelpersoner i fremdriftsstyringen av prosjektene, samt dokumentstudier av Multiconsults generelle styrings- og prosedyredokumenter og prosjektspesifikke dokumenter som prosjekteringsplaner og BIM-manualer.
Studien viser at caseprosjektene har benyttet BIM som et verktøy parallelt med tradisjonell planlegging og rapportering av fremdrift. Fremdriften vurderes ved bruk av inntjent verdi med støtte fra statuser i BIM-modellen. Statusene sier noe om modningsgraden til objektene i BIM-modellen i henhold til en ønsket prosess, med tanke på geometri og informasjonsinnhold. Fremdriftsplanene har tatt utgangspunkt i en prosjektnedbrytningsstruktur og er delt opp i forhold til modenhetsnivåer på leveransepakker i BIM-modellen. På denne måten kan fremdriften følges i prosjektet. Status illustreres visuelt gjennom fargekoder på leveransepakker og kommuniseres gjennom en sammenstillingsmodell.
Erfaringene viser at det er mulig å styre prosjekteringsforløpet på en måte som er mer i tråd med faktisk fremdrift gjennom de BIM-baserte verktøyene som er tilgjengelige. Bruk av statuser med fargekoder gjør BIM til et visuelt sterkt verktøy. Ved å planlegge når objekter skal ha en gitt status er det enklere å følge og styre fremdriften. Fargekodingen synliggjør problemområder og man kan raskt sortere ut det som ligger bak planlagt fremdrift. En fordel med bruk av status er at det gir en styring av prosessen underveis og man vil kunne kvalitetssikre produksjonen tidlig i prosjektet. Bruk av status kan potensielt forhindre sene kundeinitierte endringer. Ved å vise en statussatt BIM-modell i møter med kunden kan kunden få en bedre forståelse for prosjekteringen og se konsekvensen av eventuelle endringer. En av utfordringene som er kartlagt gjennom casestudien er at fagene jobber i forskjellige BIM-verktøy. Dette krever mye modelladministrasjon fra prosjekteringsledelsen. Samtidig kan det være vanskelig å få eierskap til bruk av status, noe som kan skyldes lite erfaring og kompetanse. Alle har ikke nødvendigvis den samme forståelsen for statusnivå, som kan gjøre at disiplinene vegrer seg for å endre status.
Masteroppgaven konkluderer med at bruk av status i BIM i stor grad kan forbedre fremdriftsstyringen i detaljprosjekteringen. Funnene viser at god planlegging, koordinering og kommunikasjon, gode rutiner, høy kompetanse og tett oppfølging av fag og aktører er forutsetninger for at bruk av BIM i fremdriftsstyring skal fungere optimalt. | |
| dc.description.abstract | Deliveries in the construction industry are becoming more digital and model-based. Nevertheless, the work processes in the industry, like progress management, are often based on traditional engineering without BIM. Traditionally, progress in detail engineering is reported based on estimates and subjective assessments, and is measured based on produced drawings. In complex, multidisciplinary projects, this is a time-consuming process and can reduce the accuracy of the progress reported. BIM modeling is a development process, and drawings are the finished product. Therefore, a tool should be used to measure quality and progress throughout the development of the design, and not measure this solely based on produced drawings.
To find out how BIM can improve progress management in detail engineering in construction projects, the following research questions will be answered:
• How have selected projects made use of BIM in progress management?
• What are the experiences of using BIM in progress management?
• How can the use of BIM in progress management be optimized?
To answer the research questions, a literature search and case study of three selected projects have been carried out. The case study includes ten interviews of key persons in the progress management of the projects, as well as document studies of Multiconsult's management and procedural documents and project-specific documents such as progress plans and BIM manuals.
The study shows that the case projects have used BIM as a tool parallel with traditional planning and reporting of progress. Progress is managed by the use of earned value with the support of statuses in the BIM model. The statuses describes the degree of maturity of the objects in the BIM model according to a desired process, in terms of geometry and information. The progress plans have been based on a work breakdown structure and are divided in relation to maturity levels on delivery packages in the BIM model. In this way, one can follow the progress of the project. Status is visually illustrated through color codes on delivery packages and communicated through a compilation model.
Experience show that it is possible to manage the design process in a way that is more in line with actual progress through the available BIM-based tools. BIM is a visually strong tool. By planning when objects have a given status, it is easier to follow and control the progress. The color coding highlights problem areas and one can quickly sort out what lies behind schedule. The use of status provides a controlling of the whole process and one will be able to quality assure production early in the project. Use of status can potentially prevent late customer-initiated changes. By showing the BIM model in meetings with the customer, one can get a better understanding of the design and the consequences of late changes. One of the challenges that has been identified through the case study is that the disciplines work in different BIM tools. This requires a lot of model administration from the design management. At the same time, it can be difficult to gain ownership of the use of status, which may be due to little experience and competence. Everyone does not necessarily have the same understanding of the use of statuses, which can cause the disciplines to be afraid of changing their status.
The master thesis concludes that the use of status in BIM can greatly improve the progress management in detail engineering. The findings show that good planning, coordination and communication, good routines, high competence and close follow-up of project participants are prerequisites for the optimal use of BIM in progress management. | |
