Mann og toppleder: Et bevisst karrierevalg, eller er det en tilfeldighet?

Abstract

I denne masteravhandlingen har vi forsket på mannlige toppledere, herunder deres vei til en karriere som toppleder. Vi valgte følgende problemstilling: Mann og toppleder - har det vært et bevisst karrierevalg, eller er det mer tilfeldig? For at vi på best mulig måte kunne besvare avhandlingens problemstilling, tok vi i bruk to forskningsspørsmål, der forskningsspørsmål 1 fokuserte på fasen før arbeidslivet, og forskningsspørsmål 2 fokuserte på fasen i løpet av arbeidslivet.

For å belyse problemstillingen benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode med dybdeintervjuer i tillegg til dokumentstudier. Utvalget av antall respondenter var til sammen tolv toppledere fordelt i ulike bransjer og sektorer. På bakgrunn av valg av en kvalitativ studie, utførte vi en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Størstedelen av datagenereringen er basert på utførelse av dybdeintervjuene, og dokumentstudiene har fungert mer som et supplement. I og med at vi ønsket å avdekke forhold både før og i arbeidslivet som kunne være premissgivende for en topplederkarriere, har vi tatt i bruk et mangfold av teorier vi mener utfyller hverandre. I tillegg valgte vi å se på våre funn opp mot tidligere funn gjort på kvinnelige toppledere da vi mener dette vil gi ny innsikt til avhandlingens fenomen. Funn fra utredningen tyder på karriereveien til de mannlige topplederne ikke er resultat av kun tilfeldigheter, men et resultat av muligheter som har dukket opp underveis i løpet av livet, herunder at både fasen før og i arbeidslivet var premissgivende for karriereavansement. Mennene har ikke tatt bevisste og målrettede valg i den hensikt å skulle bli toppledere, men de har fulgt sine subjektive interesser og tatt valg deretter. Videre tyder funnene på at gode familieforhold, både i oppveksten og voksenlivet, har vært viktig for toppledernes følelse av trygghet og ansvar til å ta etter for sitt engasjement og interessefelt.

Ved sammenligning av vår studie mot studien om kvinnelige toppledere av Brovold og Farstad (2017), finner vi ulikheter mellom kjønnene, men i så liten grad at vi mener kjønn ikke har vært avgjørende for en topplederkarriere.

I denne masteravhandlingen har vi forsket på mannlige toppledere, herunder deres vei til en karriere som toppleder. Vi valgte følgende problemstilling: Mann og toppleder - har det vært et bevisst karrierevalg, eller er det mer tilfeldig? For at vi på best mulig måte kunne besvare avhandlingens problemstilling, tok vi i bruk to forskningsspørsmål, der forskningsspørsmål 1 fokuserte på fasen før arbeidslivet, og forskningsspørsmål 2 fokuserte på fasen i løpet av arbeidslivet.

For å belyse problemstillingen benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode med dybdeintervjuer i tillegg til dokumentstudier. Utvalget av antall respondenter var til sammen tolv toppledere fordelt i ulike bransjer og sektorer. På bakgrunn av valg av en kvalitativ studie, utførte vi en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Størstedelen av datagenereringen er basert på utførelse av dybdeintervjuene, og dokumentstudiene har fungert mer som et supplement. I og med at vi ønsket å avdekke forhold både før og i arbeidslivet som kunne være premissgivende for en topplederkarriere, har vi tatt i bruk et mangfold av teorier vi mener utfyller hverandre. I tillegg valgte vi å se på våre funn opp mot tidligere funn gjort på kvinnelige toppledere da vi mener dette vil gi ny innsikt til avhandlingens fenomen.

Funn fra utredningen tyder på karriereveien til de mannlige topplederne ikke er resultat av kun tilfeldigheter, men et resultat av muligheter som har dukket opp underveis i løpet av livet, herunder at både fasen før og i arbeidslivet var premissgivende for karriereavansement. Mennene har ikke tatt bevisste og målrettede valg i den hensikt å skulle bli toppledere, men de har fulgt sine subjektive interesser og tatt valg deretter. Videre tyder funnene på at gode familieforhold, både i oppveksten og voksenlivet, har vært viktig for toppledernes følelse av trygghet og ansvar til å ta etter for sitt engasjement og interessefelt. Ved sammenligning av vår studie mot studien om kvinnelige toppledere av Brovold og Farstad (2017), finner vi ulikheter mellom kjønnene, men i så liten grad at vi mener kjønn ikke har vært avgjørende for en topplederkarriere.