Mann og toppleder: Et bevisst karrierevalg, eller er det en tilfeldighet?
Abstract
I denne masteravhandlingen har vi forsket på mannlige toppledere, herunder deres vei til enkarriere som toppleder. Vi valgte følgende problemstilling: Mann og toppleder - har det værtet bevisst karrierevalg, eller er det mer tilfeldig? For at vi på best mulig måte kunne besvareavhandlingens problemstilling, tok vi i bruk to forskningsspørsmål, der forskningsspørsmål 1fokuserte på fasen før arbeidslivet, og forskningsspørsmål 2 fokuserte på fasen i løpet avarbeidslivet.
For å belyse problemstillingen benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode meddybdeintervjuer i tillegg til dokumentstudier. Utvalget av antall respondenter var til sammentolv toppledere fordelt i ulike bransjer og sektorer. På bakgrunn av valg av en kvalitativstudie, utførte vi en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Størstedelen av datagenereringen erbasert på utførelse av dybdeintervjuene, og dokumentstudiene har fungert mer som etsupplement. I og med at vi ønsket å avdekke forhold både før og i arbeidslivet som kunnevære premissgivende for en topplederkarriere, har vi tatt i bruk et mangfold av teorier vimener utfyller hverandre. I tillegg valgte vi å se på våre funn opp mot tidligere funn gjort påkvinnelige toppledere da vi mener dette vil gi ny innsikt til avhandlingens fenomen.Funn fra utredningen tyder på karriereveien til de mannlige topplederne ikke er resultat avkun tilfeldigheter, men et resultat av muligheter som har dukket opp underveis i løpet av livet,herunder at både fasen før og i arbeidslivet var premissgivende for karriereavansement.Mennene har ikke tatt bevisste og målrettede valg i den hensikt å skulle bli toppledere, mende har fulgt sine subjektive interesser og tatt valg deretter. Videre tyder funnene på at godefamilieforhold, både i oppveksten og voksenlivet, har vært viktig for toppledernes følelse avtrygghet og ansvar til å ta etter for sitt engasjement og interessefelt.
Ved sammenligning av vår studie mot studien om kvinnelige toppledere av Brovold ogFarstad (2017), finner vi ulikheter mellom kjønnene, men i så liten grad at vi mener kjønnikke har vært avgjørende for en topplederkarriere. I denne masteravhandlingen har vi forsket på mannlige toppledere, herunder deres vei til enkarriere som toppleder. Vi valgte følgende problemstilling: Mann og toppleder - har det værtet bevisst karrierevalg, eller er det mer tilfeldig? For at vi på best mulig måte kunne besvareavhandlingens problemstilling, tok vi i bruk to forskningsspørsmål, der forskningsspørsmål 1fokuserte på fasen før arbeidslivet, og forskningsspørsmål 2 fokuserte på fasen i løpet avarbeidslivet.
For å belyse problemstillingen benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode meddybdeintervjuer i tillegg til dokumentstudier. Utvalget av antall respondenter var til sammentolv toppledere fordelt i ulike bransjer og sektorer. På bakgrunn av valg av en kvalitativstudie, utførte vi en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Størstedelen av datagenereringen erbasert på utførelse av dybdeintervjuene, og dokumentstudiene har fungert mer som etsupplement. I og med at vi ønsket å avdekke forhold både før og i arbeidslivet som kunnevære premissgivende for en topplederkarriere, har vi tatt i bruk et mangfold av teorier vimener utfyller hverandre. I tillegg valgte vi å se på våre funn opp mot tidligere funn gjort påkvinnelige toppledere da vi mener dette vil gi ny innsikt til avhandlingens fenomen.
Funn fra utredningen tyder på karriereveien til de mannlige topplederne ikke er resultat avkun tilfeldigheter, men et resultat av muligheter som har dukket opp underveis i løpet av livet,herunder at både fasen før og i arbeidslivet var premissgivende for karriereavansement.Mennene har ikke tatt bevisste og målrettede valg i den hensikt å skulle bli toppledere, mende har fulgt sine subjektive interesser og tatt valg deretter. Videre tyder funnene på at godefamilieforhold, både i oppveksten og voksenlivet, har vært viktig for toppledernes følelse avtrygghet og ansvar til å ta etter for sitt engasjement og interessefelt.Ved sammenligning av vår studie mot studien om kvinnelige toppledere av Brovold ogFarstad (2017), finner vi ulikheter mellom kjønnene, men i så liten grad at vi mener kjønnikke har vært avgjørende for en topplederkarriere.