Effects of cycle superhighways

Abstract

Klimagassutslippene fra transportsektoren skaper bekymring rundt omkring i verden. Et av tiltakene for å redusere disse utslippene i Norge er nullvekstmålet i personbiltrafikken i ni norske byområder, presentert i Nasjonal Transportplan. Et foreslått bidrag for å nå nullvekstmålet er sykkelekspressveger. Disse høystandard sykkelvegene antas å kunne bidra til at sykling blir mer attraktivt og et mer konkurransedyktig transportmiddel på lengre avstander for personbilbrukere. Kunnskapen om effekten av sykkelekspressveger synes likevel å være mangelfull. En sykkelekspressveg har blitt planlagt i Trondheim, med en av delstrekningene mellom bydelene Tiller og Sluppen. Hensikten med denne studien har vært å vurdere effektene tilknyttet folks reiseintensjoner på sykkelekspressvegen, og hvorvidt topografien langs strekningen vil påvirke bruken.

En elektronisk spørreundersøkelse ble distribuert til ca. 2800 husholdninger ved hjelp av et informasjonsskriv. Disse husholdningene lå i et område i nær tilknytning til delstrekningen. Høydeforskjellen mellom den ene og den andre enden på delstrekningen er ca. 100 m. 148 mennesker svarte på spørreundersøkelsen, og programvarene Excel og SPSS ble benyttet til å analysere datasettet ved hjelp av deskriptiv statistikk og Pearsons chi-kvadrattest.

Analysene indikerer at folk har intensjoner om å sykle oftere på strekningen hvis sykkelekspressvegen bygges, både i sommer- og vinterhalvåret. Generelt ga folk uttrykk for at opplevelsen av stigning eller høydeforskjell som et hinder kom til å bli lavere med en sykkelekspressveg. Respondentene uttrykte også at de ville syklet mer på strekningen dersom den var flat, men det var tilnærmet ingen forskjell mellom folks intensjoner knyttet til om vegen var flat med dagens standard eller om det var en sykkelekspressveg. Svarene som ble mottatt viste tegn til at respondentene er mer opptatt av sykling enn hva som er vanlig for en gjennomsnittlig nordmann. Enkelte spørsmål har sannsynligvis blitt misforstått, og dette har tilsynelatende gitt utslag på resultatene. Generelt sett viser studien tegn til at en sykkelekspressveg kan gjøre det mer attraktivt for flere å sykle på strekningen.

Disse resultatene kan være nyttige for planleggere og myndigheter ved å gi mer informasjon om effektene av sykkelekspressveger. Det behøves ytterligere forskning på området for å få mer nøyaktig informasjon knyttet til om og på hvilken måte sykkelekspressveger kommer til å endre måten vi reiser på.

Greenhouse gas emissions from the transport sector are a cause of concern in the world. The zero-growth objective in passenger car transport in nine urban areas in Norway was suggested as one way of reducing the emissions nationally in the Norwegian National Transport Plan. Cycle superhighways are proposed as being important in making cycling a more attractive and competitive mode for passenger car users. The knowledge of the effects seems to be insufficient. A section of a cycle superhighway has been planned in the city of Trondheim in Norway. This study was conducted to evaluate its expected effects on people’s intended behaviour connected to the cycle superhighway and whether topography had an impact on its use.

An online questionnaire was distributed to a sample of approximately 2800 households in close proximity to a planned cycle superhighway section. The section has a difference in altitude of approximately 100 m from end-to-end. 148 people responded to the questionnaire. Descriptive statistics and Pearson’s chi-squared test were performed using Excel and SPSS.

The analyses indicated that people would intend to bicycle more frequently on the section after the cycle superhighway is built, both during the summer and winter. Generally, people stated that their perception of the gradient as a barrier on the section would be lowered if the cycle superhighway is built. People also stated that they would have cycled more frequently if the section was flat, but there was more or less no difference in the stated intentions for a flat road in its current state or with a cycle superhighway having been built.

These results can be useful for planners and decision makers by adding further knowledge about the effects of cycle superhighways. However, further research is needed to obtain more conclusive information about whether and in what way cycle superhighways might change the way we travel.