Show simple item record

dc.contributor.advisorTørset, Trude
dc.contributor.authorFlaata, Ellen Heffer
dc.date.accessioned2019-10-09T14:02:34Z
dc.date.available2019-10-09T14:02:34Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2621256
dc.description.abstractBefolkningen vokser i byområdene i Norge, og sammen med velstandsøkningen vil dette bidra til en potensiell vekst i antall daglige bilturer. Om man lykkes med tiltak for å nå Nullvekstmålet, som krever at all vekst i persontransporten skal tas med kollektivt, sykkel og gange, vil man få en kraftig økning i antall passasjerer i kollektivtransporten i kommende år. Dermed vil trengsel om bord i kollektivtransport bli en stadig mer sentral påvirkning på transportetterspørselen. Trengsel har så langt ikke vært tatt med i beregningene i Regional persontransportmodell (RTM), noe som gjør at etterspørselseffekter av kapasitetsøkninger potensielt undervurderes. I Trondheim registrerer AtB påstigninger for hvert stopp (noen registreres med reisekort, og noen telles manuelt). Dette gjør at det er mulig å undersøke faktisk rutevalg i kollektivtrafikken og evaluere trengselssituasjonen i systemet til ulike tider og for ulike ruter. Fra august 2019 vil disse dataene også inkludere avstigninger, og være tilgjengelig som sanntidsdata. I tillegg har en ny versjon av RTM nettopp blitt lansert. Det er nå mulig å bruke kapasitetsavhengig rutevalg for kollektivturene ved hjelp av en ombordtidsfaktor som representerer ubehaget ved å reise ved høye trengselsnivåer. I denne oppgaven sammenlignes registrerte påstigningstall for utvalgte ruter med beregnede rutevolumer fra RTM med og uten kapasitetsavhengig rutevalg for kollektivtransport. Registreringene viser til dels høye passasjertall både i og utenfor rush, som, selv om man trenger avstigningsregistreringer for å være sikker, kan tyde på at trengsel allerede i dag er et problem i Trondheim. Passasjervolumene som ble beregnet i RTM samsvarer i varierende grad med registreringene, som kan tyde på at det er mer grunnleggende utfordringer i rutefordelingen i RTM enn at trengsel ikke er inkludert. Det må flere tiltak til for å sette RTM i stand til å analysere de spesielt komplekse konkurranseflatene mellom de ulike reisemidlene i byområder. Dette omfatter ikke bare kollektivt, men og privatbilismen, som også preges av etterspørselsrelaterte problemer som kø og forsinkelser i rushtid. Imidlertid er det tydelig at påstigningsregistreringer (og etterhvert også avstigninger) vil kunne brukes til å identifisere hvor avvikene oppstår i rutevalget for kollektivt i RTM, og bidra til å bringe rutevalget opp på et nivå der det blir meningsfullt å korrigere for kapasitetsbegrensniger om bord. Dermed vil RTM være bedre rustet for å håndtere også byanalyser.
dc.description.abstractWealth and population are both steadily growing in Norwegian city areas, driving an increase in the number of trips undertaken by car. In recent years Norwegian transport politics has aimed to curb growth in trips by car in favour of increased public transit ridership as well as walking and cycling – effectively decreasing the market share of the personal car. If the implemented policies are successful in achieving this 'zero growth goal', public transit in the major city areas must be expected to carry a substantial increase in ridership in the coming decades. The capacity of the public transport system is limited, so crowding may act act as a damper on growth in public transit. However, until now the main four-step transport model in use in Norway – the Regional Transport Model (RTM) – has not included consideration of passenger capacity, thus potentially underestimating the demand effects of increased capacity in the transit system. A new version of the RTM has just been released, which introduces the ability to calculate transit route choice with an 'in-vehicle time multiplicative crowding factor' – meant to represent the increased disutility experienced by passengers enduring crowded conditions. In this thesis, measured passenger loads on transit routes in the city of Trondheim are compared to output from the RTM, with and without use of capacity restrictions in the public transport route distribution. In Trondheim the public transport provider registers boardings at every stop, making it possible to study actual route distribution of transit demand and shed light on the extent of crowding issues in Trondheim. The measured data show high passenger loads both in rush hour and midday, which, although data on alightings are needed to be certain, indicates that crowding is currently an issue in Trondheim. The passenger loads calculated in the RTM differ somewhat from the measured levels, raising the question of whether there are other, more fundamental issues with the route choice calculations in RTM that adjusting for crowding won't address. Other measures are needed to properly equip the RTM for analyzing the more complex city transport situations. This includes not only the description of public transport, but also the level of service measures for car, that might underestimate typical rush hour traffic issues like queues and delays. However, the registered data of boardings can be used to identify where the deviations between calculated and actual loads occur, and can thus be crucial for improving the route choice calculations to a level where correcting for capacity restrictions on board becomes meaningful. Then the RTM will be better equipped for dealing with analysis of personal travel in city areas.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTrang ferdsel
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record