dc.contributor.advisor | Sager, Tore | |
dc.contributor.advisor | Nicolaisen, Tor Johan | |
dc.contributor.author | Eriksson, Nicklas Lindseth | |
dc.date.accessioned | 2019-09-28T14:01:06Z | |
dc.date.available | 2019-09-28T14:01:06Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2619241 | |
dc.description.abstract | Å fatte riktige beslutninger for langsiktige investeringer i jernbaneprosjekter kan være en
krevende prosess. I dag er disse avgjørelsene hovedsakelig basert på kost-nytte
analyser som tar lite hensyn til teknologiske eller politiske forandringer over tid.
Fremsynsmetodikk som analysemetode er derimot et relativt lite kjent konsept i de fleste
beslutningsprosesser, men disse metodene tillater beslutningstagerne å ta fremtidige
betingelser i betraktning. Målet til denne oppgaven er å studere hvorvidt bruk av
fremsynsmetodikk kan forbedre beslutningsprosessen i praksis gjennom å velge en
metode og implementere denne for et virkelig case.
Det finnes flere relevante fremsynsmetoder. For denne oppgaven er to metoder diskutert
og vurdert. En litteraturanalyse av Teknologikart (TK) og Morfologisk analyse (MA) er
gjennomført. Begge metoder som er noe mer egnet enn andre fremsynsmetoder når
komplekse problemer av teknologisk art skal analyseres. Mens TK er et verktøy for å nå
et ønsket fremtidscenario fastsatt av en organisasjon, bedrift eller lignende, er MA noe
mer søkende. Resultatene fra en MA viser ikke nødvendigvis ett konkret scenario, men
kan imidlertid avdekke et mulighetsområde. Valget falt dermed på å benytte MA for
denne oppgaven ettersom MA er mer egnet til å svare på åpne spørsmål, mens TK er
bedre når løsningen er kjent.
To caser ble vurdert som kandidat for evalueringen av MA. Begge er jernbaneprosjekter
som krever langsiktige investeringer og bygges med lang levetid. Prosjektet Nytt
logistikknutepunkt for Trondheimsregionen vurderer løsninger for å bygge en ny
godsterminal i Trondheimsområdet, mens Modernisering av Trønderbanen ser på
løsninger for å skape et effektivt, pålitelig og fleksibelt jernbanenettverk for innbyggerne i
Trøndelag. Det er mindre sannsynlig at det førstnevnte prosjektet faktisk blir gjennomført
og forkastes dermed for denne oppgaven.
Første steget i gjennomføring av en MA er å foreslå en problemstilling for oppgaven som
skal analyseres. For denne oppgaven ble «Hvordan kan vi redusere reisetiden mellom
Stjørdal og Steinkjer med 30 minutter?» valgt som problemstilling. Videre ble syv
opprinnelige opprinnelige parametere, eller egenskaper som beskriver problemet,
definert av fasilitator. Parameterne ble presentert for syv eksperter i én-til-én intervjuer
og i gruppe. Ekspertene foreslo tilstander disse parameterne kunne inneha, og definerte
egne parametere når de opprinnelige parameterne ikke fult ut beskrev problemet.
Arbeidet resulterer i et såkalt problemfelt, en matrise som viser både parameterne og
deres tilsvarende tilstander, som ble oversendt til SweMorph. SweMorph, et firma som
spesialiserer seg på MA, stilte programvare til disposisjon og programmerte inn det
morfologiske området som ble skapt av ekspertene. Etter dette gjennomførtes en
krysskonsistenskontroll. Her ble hver tilstand evaluert mot hverandre én-til-én for å
kontrollere om de kan eksistere i samme konfigurasjon eller ikke.
Denne analysen avslører at å bygge tunnel gjennom Forbordsfjellet, som foreslått i den
opprinnelige KVUen fra 2011 antagelig ikke er gjennomførbart som følge av økonomiske
overslag. Kun dersom kostnadene antatt i KVUen hadde blitt doblet ville denne tunnellen
være mulig å bygge. Videre viser analysen at å elektrifisere banen på linjen mellom
Stjørdal og Steinkjer ikke er en optimal løsning som følge av det rullende materiellet som
trafikkerer linjen. Elektrifisering reduserer heller ikke reisetiden i like stor grad som det ble
anslått i KVUen. Analysen inneholder mer informasjon som ikke er direkte knyttet til
problemstillingen, men som likevel er av interesse for beslutningstagerne i dette
prosjektet.
Gitt at disse resultatene er pålitelige innebærer dette at for å redusere reisetiden mellom
Stjørdal og Steinkjer er det mest sannsynlig å vurdere løsninger med færre
jernbanestasjoner og øke kurveradiusen på linjen, eller gjøre linjeinnkortinger der det er
mulig.
Dette forsøket viser også at fremsynsmetodikk kan avdekke hvilke muligheter som finnes
for et gitt problem, og hvilke som ikke er relevant å utrede videre. Samtidig tar det kortere
tid å gjennomføre og krever mindre ressurser enn utredninger. Det bør likevel nevnes at
konseptene som skapes som følge av en MA fortsatt må utredes for å avdekke virkelige
kostnader og samfunnsnytte. | |
dc.description.abstract | Making the right decision for long-term investments in railroads projects can be a
challenging task. Nowadays, these decisions are primarily based on cost-benefit analysis
that gives little consideration to technological or political changes over time. On the
contrary, foresight methodologies are still foreign concepts in most decision processes,
but they allow decision makers to take into consideration the variability of future
conditions. The aim of this study was to investigate whether using foresight methodology
can improve decision making in practice by choosing a method and implementing it on a
real case.
There are several relevant foresight methods. In this thesis two methods are discussed
and considered. A review of the litterature on Technology Roadmaps (TR) and General
Morphological Analysis (GMA) was conducted. Both methods are slightly better suited
than other foresight methods when considering problems with complex technical aspects.
Furthermore they have seen little prior use in Norway. While a TR is a great tool for
creating a plan for reaching a concrete future scenario decided by the decision maker,
the GMA is more exploratory. The results from a GMA does not necessarily show one
concrete future scenario, but rather it can reveal an area of possibilities. The choice fell
on using GMA for this thesis because GMA is better suited to answer open ended
questions, while TR is better when the wanted solution is already defined.
Two cases were takin into consideration as candidate for the evalutation of GMA. Both
cases are railroad projects which require long therm investments and are built to last for
a considerable amount of time. The project Nytt logistikknutepunkt for
Trondheimsregionen is considering solutions for construction of a new freight terminal in
the region surrounding Trondheim, while Modernisering av Trønderbanen is investigating
solutions in order to create a more effective, reliable and flexible railway network for the
inhabitants in Trøndelag. The former project is however less likely to come to fruition, and
is thereby discarded for this thesis.
The first step in implementing a GMA is proposing a research question for the task at
hand. For this task ”How could the travel time between Stjørdal and Steinkjer be reduced
by 30 minutes?” was proposed. Second, seven initial parameters, or aspects describing
the problem were proposed by the facilitator. Third, the parameters were presented to a
group of seven experts in interviews both one to one and in a group. The experts
proceeded to propose conditions these parameters could take, and further parameters
were added by the experts when the initial parameters did not fully describe the problem.
The resulting morphological field, a matrix showing the parameters and their
corresponding conditions, was then sent to SweMorph. SweMorph, a company
specializing in GMA, supplied the software and programmed it with the morphological
field created by the experts. After this a cross-consistency analysis was conducted. Here
each condition is evaluated against each other one to one to check whether they can in
fact exist in the same configuration or not.
The analysis reveals that building a tunnel through Forbordsfjellet as proposed in the
initial concept investigation from 2011 is not likely a feasible option because of the
assumed costs. Only if the costs assumed in the initial investigations are doubled would
a tunnel be possible. Furthermore it would only reduce the travel time by approximately
ten minutes. The analysis further reveals that electrification on the line between Stjørdal
and Steinkjer is not an optimal solution given the rolling stock that is trafficking the line.
Furthermore, electrification does not reduce travel time as much as was assumed in the
initial investigation. The analysis contains more information that are not directly linked to
the research question, but are never the less interesting findings for the decision makers
for this project.
Given that the results are reliable this means that in order to reduce the travel time
between Stjørdal and Steinkjer it is most likely necessary to reduce the number of train
stops and increase the curve radius of the track, or shorten the line where possible.
This study also shows that foresight methodology may reveal what possibilities exist for a
given problem, and which solutions are not relevant for further concept investigations. At
the same time it takes comparatively little time to implement and demands less resources
compared to full concept investigations. It should be noted however that the concepts
that are created after a GMA should still be investigated further in order to discover actual
costs and benefits. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Bruk av fremsynsmetodikk for jernbaneprosjekter med ulike tekniske utfordringer | |
dc.type | Master thesis | |