Digital investigation: The malnourished child in the Norwegian police family?

Abstract

Vi lever i en digitalisert verden der teknologi er til stede i alle deler av våre daglige liv. I dag er digitale spor en naturlig del av de fleste straffesaker. Dette medfører at ansatte i politiet må ha et visst nivå med digital kompetanse og digital forståelse.

Denne studien omhandler hvor godt norsk politi håndterer den innledende fasen i en digital etterforskning. Hovedmålet med oppgaven er å presentere den nåværende tilstanden for digital etterforskning i Norge, og med dette bidra til at beslutningstakere i politiet, om nødvendig, kan iverksette relevante tiltak for å forbedre den digital kompetansen.

For å svare på forskningsspørsmålet er offisielle rapporter blitt gjennomgått. En undersøkelse som måler politiansattes opplevde kompetanse når de står overfor digital etterforskning har blitt distribuert til rundt 2200 politiansatte i tre politidistrikt i Norge. Det er også utviklet en praktisk test som kan brukes som et utgangspunkt for en sertifisering av politiansatte som har en befatning med digital etterforskning. Sertifiseringen kan gjelde for både ansatte og ledere.

Resultatene fra studien gir en indikasjon på at det er mangler i kompetansen blant politiansatte når de står overfor digitale bevis. Disse manglene omhandler primært den innledende fasen av en digital etterforskning. Funnene indikerer mangler i gjennomgangsfasen av digitale bevis, og det er indikasjoner på at det mangler et system for verifisering av digitale bevis før bevisene blir presentert i rettsapparatet. Det er også funnet at det ikke er krav til politiansatte som jobber med digital etterforskning. Når det kommer til opplæring i digital etterforskning i politidistriktene, indikerer funnene at det er svakheter i hvordan selve opplæringen gjennomføres.

Basert på funnene i studien kan det foreslås flere anbefalinger. Den praktiske testen for sertifisering bør videreutvikles og forbedres, og en nasjonal implementering av den praktiske testen kan inngå i den obligatoriske årlige opplæringen for alle politiansatte. Ledere og operativt mannskap bør også gjennomgå samme opplæring, slik at de har samme grunnkompetanse som øvrige ansatte. Rammeverket for kompetansekrav anbefales videreutviklet og implementert i de nasjonale rollekravene til generalist og etterforsker. Videre anbefales det at det blir forsket ytterligere på den digitale kompetansen blant politiansatte, herunder at ansatte fra alle distrikt og særorgan blir kartlagt. Dette kan muliggjøre dypere analyser og et bedre datagrunnlag som igjen kan danne et solid beslutningsgrunnlag.

Det faktiske teoretiske innholdet i opplæringen som burde være obligatorisk for politiansatte, er ikke inkludert i denne oppgaven, men dette bør undersøkes videre. Det anbefales at Politihøgskolen tar ledelsen i denne forskningen, da de er kjent med å utvikle læreplaner og læringsopplegg. Imidlertid anbefales det at Politihøgskolen også inkluderer ansatte fra seksjon/avsnitt for digitalt politiarbeid i distriktene når de utvikler læreplanene og læringsopplegg. Disse ansatte kjenner til de digitale utfordringene politiansatte står overfor hver dag. Ved å inkludere ansatte fra førstelinjen kan en praktisk tilnærming med et teoretisk grunnlag benyttes for å øke den digitale kompetansen.

Nøkkelord Politi, digital etterforskning, etterforskning, elektroniske spor, digitale bevis, digital kompetanse, etterforskningskompetanse, kompetansekrav, Bloom’s taxonomy of learning, dataetterforskning.

We live in a digitised world where technology surrounds us in every aspect of our daily life. Today, the presence of digital evidence is a natural part of most criminal cases, and this means employees in law enforcement agencies must have a certain level of digital competence and digital understanding.

This thesis address how capable the Norwegian Police are to handle the initial phase of a digital investigation. The main goal of the thesis is to present the current state of digital investigation in Norway, and by this aid decision makers in the Norwegian police to initiate relevant actions to further improve the digital competency if needed.

To answer the research problem there has been conducted literature review of official reports. A survey that measured police officers perceived competency when faced with aspects from digital investigation has been distributed to over 2200 police officers in three police districts in Norway. There has also been created a practical test which can serve as a proof of concept for a certification for police officers, both executive and managerial, who will touch digital investigation in their line of work.

The findings from the survey gives an indication of deficiencies in the competence among police officers when they are faced with digital evidence. These deficiencies are found in the initial phase of a digital investigation. The findings indicates deficiencies in the examination phase of digital evidence, and there are also indications that a verification system for digital evidence is missing before the evidence is presented in court. It is also found that there are no requirements for police officers that would conduct digital investigation. In regards to digital investigation training in the police districts, the findings indicate there are shortcomings in how the training is conducted.

Based on the findings in the thesis, several recommendations can be proposed. The practical test for certification should be further developed and refined, and a national implementation of the practical test can be included in the compulsory annual training for all police officers. Managers and patrol officers should also undergo the same training so that they have the same basic digital competence as other employees. The framework for competency requirements is recommended to be further developed and implemented in the national role requirements for police investigators. Further research in the digital competency among police officers, with deeper analysis and by surveying police officers from each police district, is also recommended to form a solid basis for decision makers.

The actual content of curriculum that should be mandatory for police officers is not included in this thesis, but this topic should be researched further. It is recommended that the Norwegian Police University College (PHS) take lead on this research, as they are familiar with developing curriculum and training programs. However, it is also recommended that PHS include employees from Computer Crime Units when developing the curriculum and training programs. These employees know first-hand what digital challenges police officers face every day. By including employees from the frontline a practical approach, with a theoretical foundation, can be utilised to increase the digital competence.