Beslutningstaking i tunnelprosjekt - En studie av beslutningsgrunnlag og praksis i Sporveien Oslo AS

Abstract

Dagens samferdselsprosjekter stiller store krav til prosjektstyring og dokumentasjon av gjennomføring. Et moderne, demokratisk samfunn krever etterleving av lover og forskrifter, og med tiden har disse blitt mangfoldige og omfattende. Samtidig er et prosjekt en meget kompleks prosess. Å peke ut hva som har gått galt kan ofte være implisitt, men de gangene det går bra er det ikke alltid like lett å fastslå hvorfor, annet enn at man har unngått situasjoner som ved forrige anledning førte til fiasko. Dette er på mange måter hva denne oppgaven handler om.

I lys av sterk befolkningsvekst i Oslo og et ønske om et bredt kollektivtilbud kan Sporveien Oslo AS forvente å få eierskap til flere store tunnelprosjekter for T-bane. I den anledning vil det være hensiktsmessig å granske egne rutiner for beslutningstaking og gjøre en vurdering av i hvilken grad man er rustet for utfordringene som venter. Oppgavens problemstilling lyder som følger: «Hvordan kan man sikre kvalitet og enighet i valgene man tar i tunnelprosjekter, spesielt i tilfeller der organisasjonens kompetanse er begrenset eller lite dokumentert?». Innsamling av data til besvarelse av problemstillingen blir gjort ved dokumentgjennomgang og intervjuer. Det foreligger et utkast til tunnelhåndbok for T-bane, og dette blir sammenliknet med fire liknende dokumenter fra Norge, Sverige og USA. For å vurdere om en tunnelhåndbok kan være slik Sporveien skal sikre kvalitet og enighet rundt valg gjøres det en SWOT-analyse. Kandidaten, hovedveileder, medveileder og intervjuobjekter utgjør analysegruppen. Kartlegging av beslutningspraksis og en behovsanalyse gir videre innspill til hvordan man styrker beslutningsgrunnlaget i tunnelspørsmål.

Forskningsspørsmål og svar: 1. Skal Sporveien Oslo AS gå til anskaffelse av en tunnelhåndbok, og hvordan burde denne være utformet? Sporveien Oslo AS skal ikke gå til anskaffelse av en egen tunnelhåndbok. Det finnes for mange dokumenter av god kvalitet tilgjengelig til at man kan forsvare ressursbruken et slikt eierskap medfører. 2. Hvilket behov ligger bak ønsket om en egen tunnelhåndbok? Behov hos prosjektlederne, som også beskriver kriterier for suksess i prosjekter, omhandlet kommunikasjon og spesielt enighet rundt beslutninger. 3. Hva beskriver dagens beslutningspraksis i Sporveien? Sporveiens tekniske regelverk ligger til grunn for alle beslutninger. Utover dette er beslutningstaking i stor grad basert på heuristikk, med gode resultater. 4. Finnes det alternative løsninger som er bedre enn en tunnelhåndbok? Det finnes flere gode metoder brukt for å sikre kvalitet og enighet i beslutninger. Sjekklister og dokumenter som gir oversikt over bransjens beste praksis vil kunne gi gode resultater, både på kort og lang sikt.