| dc.description.abstract | Tid er ett av de tre grunnleggende kriteriene i definisjonen på prosjektsuksess, og mye av litteraturen innenfor prosjektledelse omhandler derfor tidsplanlegging og oppfølging av fremdrift. Likevel er forsinkelser et stort problem i bygg- og anleggsbransjen og kun 1 av 4 prosjekter blir levert til avtalt dato. Formålet med denne oppgaven var å avdekke de forskjellige faktorene som påvirker fremdriften i byggeprosjekter, og deretter utarbeide forbedringstiltak som kan redusere varigheten av både planleggings- og gjennomføringsfasen. Et litteraturstudie og et casestudie ble benyttet for å besvare de to forskningsspørsmålene i oppgaven, både gjennom et teoretisk og et praktisk perspektiv.
Litteraturstudiet bestod av et omfattende litteratursøk rettet mot identifisering av faktorer som påvirker fremdriften i byggeprosjekter. En gjennomgang av flere tidligere undersøkelser avdekket totalt 14 faktorer. Kommunikasjon og koordinering mellom partene, endringer, og finansielle forhold var de vanligste fremdriftsfaktorene identifisert i litteraturstudiet. Disse faktorene dannet grunnlaget for den andre delen av litteratursøket, som fokuserte på tiltak for å minimere den negative effekten av fremdriftsfaktorene og dermed vil redusere varigheten av de ulike fasene. Litteratursøket resulterte i ni mulige tiltak, der fem av tiltakene var rettet mot planleggingsfasen, to var rettet mot byggefasen, mens to var rettet mot prosjektet som helhet.
Et casestudie ble utført parallelt med litteraturstudiet. Casestudiet bestod av syv byggeprosjekter i Statsbygg med tilnærmet like rammebetingelser, men av varierende størrelse. En gjennomgang av prosjektdokumentasjonen og en intervjurunde med prosjektlederne ble gjennomført for å undersøke hvilke faktorer som påvirket fremdriften i de syv prosjektene i casestudiet. Undersøkelsen avdekket at prosessene i overgangen mellom planleggingsfasen og byggefasen, hovedsakelig godkjenning av finansieringsform og signering av husleieavtale, var de vanligste forsinkende faktorene. Flertallet av de resterende faktorene oppstod i planleggingsfasen, noe som ga grunnlag for et stort forbedringspotensiale dersom effekten av disse faktorene kunne minimeres. I byggefasen var totalentreprenørens styringskompetanse og koordinering av underentreprenører/-leverandører identifisert som de vanligste faktorene.
Resultatene fra casestudiet var utgangspunktet for utarbeidelsen av tiltak som kunne redusere varigheten av planleggings- og byggefasene i byggeprosjekter i Statsbygg. Hovedprinsippene fra tiltakene som var avdekket gjennom litteraturstudiet var tilpasset forbedringsområdene fra prosjektene i casestudiet.
Fremdriften i programfasen var ansett som langsom i forhold til de andre fasene. Statsbygg bør derfor fokusere på en strukturering av prosessene ved å tilrettelegge for bedre etterlevelse av tidsplanen, innføre en fast møtefrekvens og benytte en programkoordinator for å styre prosessene til bruker og arkitekt. Brukermedvirkning var avdekket som den mest avgjørende faktoren for varigheten av planleggingsfasen. For å effektivisere de brukeravhengige prosessene bør Statsbygg fastslå den øvre husleiegrensen tidligst mulig og avklare brukerens virkelige behov, samt forankre de store beslutningene på forhånd av prosjekteringen.
Overgangen mellom planleggings- og gjennomføringsfasene var den største flaskehalsen i prosjektene. Prosessene i denne perioden bestod primært av innsending av dokumentasjon, og kan forbedres ved å opprette en tidsplan for alle innsendinger, avklare forventninger til innholdet, utføre en intern kvalitetssikring og forberede mottakeren på forhånd av innsendingen. Tidsbruken i faseovergangen kan effektiviseres ved å involvere entreprenøren tidlig i prosjekteringen. Statsbygg kan dermed forberede de nødvendige dokumentene for godkjenning parallelt med skisseprosjekteringen utført av entreprenør, ettersom færre prosjektressurser blir benyttet for prosjekteringen. Entreprenøren får i tillegg muligheten til å ta hensyn til byggbarhet i skisseprosjektering og tilpasse byggeprosessene til sin arbeidsmetode, noe som vil effektivisere byggingen.
Statsbygg bør benytte prekvalifiseringskriterier i utvelgelsen av entreprenører for å sikre den nødvendige kompetansen for en effektiv byggefase. Fremdriften bør også følges opp kontinuerlig ved å benytte et byggherreombud på byggeplassen. Eventuelle forsinkelser kan dermed avverges, og byggeledelsen kan sørge for at underentreprenører og underleverandører involveres i prosessen.
Læring i form av kunnskapsdeling og erfaringsoverføring bør være en sentral målsetting for Statsbygg. Ettersom Statsbygg allerede har en strukturert erfaringsdatabase, bør også uformelle metoder for kunnskapsdeling i form av seminarer og oppstartsmøter innføres. Den samme prosjektorganisasjonen bør også beholdes for tilsvarende typer prosjekter for å sikre bevaring av erfaringer.
Hovedfunnene og de foreslåtte tiltakene i oppgaven var basert utelukkende på tilgjengelig dokumentasjon fra de syv prosjektene i casestudiet i Statsbygg og intervjurunden med de ansvarlige prosjektlederne. Konklusjonene fra undersøkelsen har derfor en forholdsvis lav grad av ekstern validitet. Videre arbeid bør fokusere på implementeringen av de foreslåtte tiltakene i flere prosjekter i Statsbygg for å undersøke deres effekt på varigheten av de ulike fasene. Dersom problemområdene fra casestudiet er generaliserbare til andre prosjekter i Statsbygg, kan forbedringstiltakene bidra til en betydelig reduksjon av den totale prosjektvarigheten. | nb_NO |
