Effekten av samhandlingsmodellen på byggherreorganisasjonen i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen - Mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket

Abstract

Fokuset til denne masteroppgaven er å se på effekten samhandlingsmodellen mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket har hatt på byggherreorganisasjons i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Nærmere bestemt hvordan prosjektledelsen mener samarbeidet svarer til forventningene til synergieffekter og besparelser.

Metoden brukt er semistrukturerte dybdeintervju med dokumentstudiet som tillegg. Det er gjennomført fire intervjuer av personer i lederroller i Fellesprosjektet. Dokumentstudiet er gjennomført som et forarbeid for intervjuene og for å ha en ikke-påtrengende måte å samle empirisk data.

Resultatene viser en klart negativt effekt på prosjektstyringen som følge av samarbeidet. Organiseringen av Fellesprosjektet var basert på å ha to prosjekter bakt inn i et, med da to prosjekteiere, henholdsvis Statens vegvesen og Jernbaneverket. Konsekvensen av dette var at Fellesprosjektet måtte tilfredsstille styringssystemene til begge etatene som har vist seg å være uhåndterlig. Forskjellene mellom etatene er per dags dato for store og for mange til at virksomhetene er forenelig på styringssiden.

Av positive effekter er det gode argumenter for samhandlingen innenfor tekniske fag. Etatenes oppdrag er like i underbygningen, mens overbygningen er hvor forskjellene ligger. Fagspesifikke medarbeidere har muligheten til å spesialisere seg og jobber på tvers av etater og parseller. Det er også gode argumenter for samhandlingen med hensyn til nærmiljøet og muligheten til optimalisering av totalløsningen på anlegget. En anleggsperiode betyr også en planbehandling. En planbehandling i stedet for to reduserer usikkerhet for det endelige produktet av vegen og jernbanen, berørte aktører får det enklere for å ivareta sine interesser i prosessen som vil gi positivt utslag på omdømmet til prosjektet og etatene. Samtidig med bare en anleggsperiode kan etatene sørge for gode avbøtende tiltak og tekniske løsninger i anlegget med en gang fremfor at det blir bygget tiltak med kort levetid før neste etat kommer inn.

Konklusjonen og anbefalingen er at fremtidige samarbeid mellom etatene unngår organisering med to prosjekteiere og to styringslinjer. Men dette kan betraktes som en kortsiktig løsning. En sammenslåing av virksomheten til de to etaten til en myndighet blir beskrevet som en naturlig evolusjon innenfor norsk samferdsel på lik linje som i Sverige med Trafikverket. For at virksomhetene skal være forenelige må forskjeller på styringssiden mellom etatene løses. Ikke bare på prosjektnivå, men også i mororganisasjonen.