| dc.description.abstract | Bakgrunnen for oppgaven er et ønske om å få analysert de hydrauliske forholdene i vannledningsnettet i Dønna kommune. Spesielt i forbindelse med prosjekteringen av nytt vannbehandlingsanlegg, men også med tanke på andre fremtidige rehabiliterings og utbyggingsprosjekter.
Målet med oppgaven er å beskrive nåværende vannforsyningssituasjon, samt å analysere kapasitet og oppholdstid i nettet under typiske forbrukssituasjoner, ved hjelp av en egenutviklet nettmodell. Vurderinger av høydebasseng i dagens og fremtidig vannforsyningssituasjon er også inkludert. Ut i fra resultatene er det laget en oppsummering og anbefaling av tiltak som bør iverksettes.
Innledningsvis gir rapporten en generell innføring i hvordan vannforsyningssystemer er bygd opp og forklarer funksjonen til noen av de ulike elementene i vannforsyningssystemer. Noen av hovedutfordringene i norske vannverk omtales også. Deretter beskrives hva en nettmodell er, hvilke bruksområder den har, samt hva som trengs av grunnlag og arbeid for å produsere en så virkelighetsnær modell som mulig.
I rapporten gjennomgås elementene som utgjør Dønna kommunale vannverk, herunder vannkilder, vannbehandling, ledningsnett og høydebasseng. Råvannskvaliteten i Ramskarsvatnet er jevnt over god, men er preget av fargetall på opptil 32 mg Pt/l, noe som er over drikkevannsforskriftens krav på maks 20 mg Pt/l. Dagens vannbehandlingsanlegg er ikke designet for dette. Det kommunale ledningsnettet som fysisk befinner seg i Dønna kommune består av 154 km ledninger, inkludert overføringsledninger og fordelingsledninger som tilhører Herøy vannverk. Storparten av ledningsnettet er lagt på 70-80 tallet og består av PVC og PE ledninger ≤ 225 mm. Nettet er preget av lange transportavstander, lavt forbruk og består i all hovedsak av grenledninger. Denne kombinasjonen medfører at deler av ledningsnettet er utsatt for beleggdannelse. Det er tre høydebassenger på nettet og disse befinner seg på Bjørn, Løkta og Dønnes. Bassengene er i god stand og er utformet slik at samtlige funksjonskrav er oppfylt.
Nettmodellen er utarbeidet i Aquis med utgangspunkt i data hentet ut fra kommunens database i GISLINE. Databasen danner selve fundamentet til modellen og dette er bygget videre på ved å legge til elementer, samt dokumentere hvordan ledningsnettet fungerer i den daglige driften. Modellen er kontrollert opp mot trykkmålinger med adekvat resultat. Det anbefales imidlertid at modellen rekalibreres etter at nytt Sentralt Driftsovervåkningsanlegg (SD-anlegg) er på plass da usikkerheten på forbruksvariasjonene, samt fordeling av forbruk representerer en vesentlig svakhet i modellen.
Resultatene avdekket gjennom nettanalysen viser blant annet en lekkasjeandel på ca. 50 %. At oppholdstiden i ledningene i utkantstrøk er høy (> 72 timer), noe som medfører at risikoen for misfarget vann, beleggdannelse og mikrobiologisk vekst er stor. I tillegg kommer det frem at sirkulasjonen i høydebassenget ved Bjørn er svært dårlig, samt at sirkulasjonen i de to øvrige høydebassengene kunne vært bedre. Den generelle restkapasiteten i ledningsnettet er adekvat, men unntak av ledningen ut til det landbaserte oppdrettsanlegget på Bjørn. Ved å anlegge ringledning som beskrevet i kap 6,3 vil restkapasiteten ut til anlegget øke og forsyningssikkerheten vil forbedres. Trykket i ledningsnettet ligger stort sett innenfor normalen på 20-80 mVs, men noen abonnenter ved Bjørn kan oppleve utilstrekkelig vanntrykk i perioder med stort forbruk.
Med bakgrunn i resultatene nevnt ovenfor og senarioene omtalt under diskusjonen anbefales det å dele ledningsnettet inn i lekkasje-/forbrukssoner etter at nytt SD-anlegg er på plass. På sikt vil dette effektivisere arbeidet med utbedring av lekkasjer og bidra til betydelige innsparinger for kommunen. I tillegg bør det anlegges nytt høydebasseng på toppen av Storkleiva. Dette vil øke restkapasiteten i overføringsledningen da forbrukstoppene i et døgn blir jevnet ut, samt øke leveringssikkerheten til Solfjellsjøen, Glein og Åkerøya. Det anbefales også kontrollert tapping fra endeledninger for å bedre sirkulasjon og redusere oppholdstid i grenledningene i utkantstrøk. For å forbedre sirkulasjonen på drikkevannet i høydebassenget ved Bjørn anbefales bruk av programmert styring av bassengnivået. | nb_NO |
