Brannsikring av eldre bygårder og tett, verneverdig trehusbebyggelse

Abstract

Eldre bygårder og trehusbebyggelse preger bymiljøet i mange av de største byene i Norge. Denne bygningsmassen er ønskelig å bevare ettersom den utgjør en stor del av landets kulturarv. Mange av bygningene benyttes i dag til boligformål med strenge krav til brannsikring, og bevaringshensyn kan dermed komme i konflikt med gjeldende lover og regelverk.

Forskrift om brannforebygging presiserer at eieren av byggverk skal sørge for at byggverk oppgraderes til et sikkerhetsnivå som tilsvarer nivået gitt byggeforskrift fra 1984. Forskriften påpeker videre at denne oppgraderingen kan skje ved å benytte bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller en kombinasjon av slike . Eksempler på slike tiltak som kan gjennomføres for eldre bybebyggelse er gjennomgått i denne oppgaven.

Oppgaven er bygd opp rundt et litteraturstudium og en analysedel. Gjeldende lover- og regelverk er gjennomgått som et litteraturstudium hvor Plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter er vurdert i henhold til deres kapitler og paragrafer vedrørende brannsikkerhet og rehabilitering. Litteraturstudiet omfatter i tillegg brannsikringstiltak som kan gjennomføres for eldre bebyggelse etter anbefalinger fra blant annet Riksantikvaren og andre relevante faggrupper.

En risikoanalyse av Svartlamon i Trondheim er blitt gjennomført for å kunne vurdere brannsikkerheten i et tett, verneverdig trehusområde. Analysen er gjennomført som en kvalitativ risikoanalyse etter NS 3901:2012, med en semi- kvantitativ grovanalyse som analysemetode. Både personsikkerhet og materielle verdier er vurdert i analysen.

For å bedre personsikkerheten i eldre bygårder bør trapperom og bygningsdeler ut mot dette prioriteres, særlig i bygårder hvor kun ett trapperom er tilgjengelig. Leilighetsbranner utgjør stort sett startbranncelle i bygårder og tiltak for å hindre brann- og røykspredning ut til trapperommet anses derfor som svært viktig. Som et minimumstiltak bør dørene rettes opp og hulrom tettes igjen. I tillegg bør tettelister og nye dørpumper installeres. Aller helst bør nye dører vurderes ettersom disse innehar tilstrekkelig med brannmotstand i tillegg til flere andre positive bieffekter. Jevnlig kontroll av el- anlegg og installering av smekklåser, er effektive organisatoriske tiltak.

For å unngå spredning i tett, verneverdig trehusbebyggelse bør tekniske tiltak prioriteres. Brannspredning fra takkonstruksjoner kan reduseres ved installering av automatisk sprinkling på loft, og fasadesprinkling kan beskytte spesielt verdifulle bygninger. Varmedetekterende tråder kan plasseres langs veggen under takutstikk for rask respons ved branntilløp.