Prestasjonsmåling i BackeGruppen - et grunnlag for forbedringsarbeid?

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven er å vurdere om Construction Industry Institute 10-10 Performance Assessment Program (CII 10-10 PAP) er brukbart som prestasjonsmålingsverktøy i BackeGruppen.

I 2013 bestilte Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) et problemnotat med bakgrunn i den synkende produktivitetsutviklingen i BAE-næringen i Norge. Problemnotatet førte til opprettelsen av Måleprosjektet. Måleprosjektet igangsatte prosessen med å finne et felles måleverktøy for prestasjoner i BAE-næringen. Hovedprosjektet ble startet høsten 2015, og har som formål å bidra til økt produktivitet og konkurranseevne innen BAE-næringen gjennom å tilby verktøy, metoder og teknikker for å drive målrettet forbedringsarbeid. Måleprosjektet skal i første omgang å teste CII 10-10 Performance Assessment Program (PAP) blant byggherrer, entreprenører og rådgivende ingeniører og arkitekter.

Datainnsamlingsprosessen ble innledet med et litteraturstudium. Deretter ble CII 10-10 PAP testet på reelle prosjekter i BackeGruppen. Verktøyet måler et prosjekt i fem faser: tidligfase, prosjektering, anskaffelse, bygging og ferdigstillelse. I denne masteroppgaven ble 6 prosjekter målt fordelt på 14 faser (prosjektering, anskaffelse og bygging). Informasjonsinnhentingen til hver fase er tredelt, der det i del 1 samles inn generelle data fra prosjektet og besvares av prosjektleder. Del 2 består av en spørreundersøkelse som besvares av hele prosjektteamet i den aktuelle fasen og innebærer hovedsakelig subjektive vurderinger. Del 3 fylles ut av prosjektleder og måler prosjektets resultater. I slutten av hver fase sendes skjemaene til CII for analyse.

Etter en måned responderte CII med en prosjektspesifikk rapport der man blir plassert i forhold til resten av bransjen på 10 innsatsfaktorer og 10 resultater (se vedlegg 2-10). Rapportene ble gjennomgått under intervjuer med prosjektleder og resultatene ble vurdert i forhold til prosjektleders egen oppfatning av prosjektet. Datainnsamlingsprosessen hadde for mange feilkilder til at man kan si at resultatene er holdbare. Det var mange problemer knyttet til språkfeil og misforståelser av spørsmål.

Pr dags dato er det for mange feilkilder knyttet til språket og forståelsen av spørsmålene til at verktøyet kan anbefales for videre bruk. Metodikken bak verktøyet er bra, og det er stort potensiale i å avdekke informasjonssvikt i spørsmålsdelen. Dersom verktøyet hadde blitt tilpasset norske forhold i større grad, kunne det vært et godt prestasjonsmålingsverktøy for BAE-næringen.