dc.contributor.advisor | Mork, Helge | |
dc.contributor.advisor | Aksnes, Jostein | |
dc.contributor.advisor | Uthus, Nils Sigurd | |
dc.contributor.advisor | Giæver, Terje | |
dc.contributor.author | Mansfield, Elisabeth | |
dc.date.accessioned | 2019-09-11T08:15:10Z | |
dc.date.created | 2015-05-13 | |
dc.date.issued | 2015 | |
dc.identifier | ntnudaim:12332 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2614682 | |
dc.description.abstract | Den positive trafikksikkerhetseffekten, av tiltakene forsterket midtoppmerking og midtrekkverk, er blitt godt dokumentert og vil framover være aktuelle tiltak i arbeidet mot møteulykkene. Derimot har effekten av tiltakene i form av redusert dekkelevetid ikke fått et like stort fokus. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke dekkelevetiden på bakgrunn av konsekvensene, som midtmarkeringen medfører i form av økt kanalisert trafikk og med det økt sporutvikling. I tilknytning til undersøkelsen ble det gjennom en litteraturstudie gjennomgått teorier og tidligere undersøkelser på området.
Problemstillingen i oppgaven ble uttrykt med hypotesen om at sporparameternes årlige sporutvikling er like før og etter tiltak med forsterket midtoppmerking eller midtrekkverk. For å besvare problemstillingen ble 18 strekninger fra Region midt undersøkt. Strekningene som ble undersøkt var 2-felts veger, som ikke hadde fått breddeutvidelse i forbindelsen med tiltaket. Oppgavens empiriske del var hovedsakelig spordata, i form av detaljdata, fra Nasjonal VegDataBase (NVDB) og dekkeopplysninger fra dekkeplanleggingsverktøyet PMS 2010. For å finne ut om sporutviklingen ble endret etter tiltak, ble strekningene undersøkt statistisk basert på spordata før og etter tiltak.
Hovedtrendene fra undersøkelsen viste at tiltakene påvirket trafikkens plassering i kjørefeltet, ved at sporbredden ble smalere og gav økt sporutvikling. ÅDT og dekkekvaliteten viste seg å ha stor betydning for sporutviklingen.
Siden parameterne til strekningene hadde ulike verdier, gav dette en usikkerhet i resultatene, som gjorde at en ikke oppnådde formålet en hadde til hensikt å undersøke. Det er mulig at resultatene ville ha vært mer pålitelige, om man hadde analysert sporendringen direkte på 20 m-verdiene som ligger til grunn. Et større nedslagsfelt med tanke på valg av strekninger, hadde sannsynligvis gitt flere sammenlignbare strekninger og en mer pålitelig konklusjon. | nb_NO |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.subject | Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane, Veg | en |
dc.title | Virkning på sporslitasje ved etablering av retningsseparerende tiltak på tofelts riksveger i Statens vegvesen region midt | nb_NO |
dc.title.alternative | The Effect on Rutting Aftere Establishing Directional Dividing Measures on Two-Lane Trunk Roads in Statens Vegvesen Region Midt | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.source.pagenumber | 153 | |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikk | nb_NO |
dc.date.embargoenddate | 10000-01-01 | |