Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJakobsen, Pål Drevland
dc.contributor.advisorHole, Norman
dc.contributor.authorHervåg, Alexander Grebstad
dc.date.accessioned2019-09-11T08:14:28Z
dc.date.created2017-06-04
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:16647
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614602
dc.description.abstractBygg- og anleggsnæringen har en svakere effektivitetsutvikling enn andre næringer. Alle taper på lavere effektivitet, og entreprenørbransjen sliter med generelt lave driftsmarginer, sammen med stor konkurranse. For byggherren fører den lave effektiviteten til høye kostnader og mindre engasjerte entreprenører. Samhandlingen mellom aktørene i prosjektene har mye å si for denne utviklingen, og er et viktig fokusområde i fremtidig utvikling av teknologi og kontrakter. Om bransjen skal være bærekraftig i fremtiden, må effektiviteten øke. Siden alle prosjekter er vurdert utfra nytte/kostnad, vil ethvert prosjekt forsøke å oppnå mest mulig nytte for minst mulig kostnad. Da det er i utførelsesfasen av anleggsprosjekter de fleste kostnadene oppstår, er det viktig at kostnadshåndtering i denne fasen utføres på en mest mulig effektiv og korrekt måte. Håndteringen av kostnadene er svært avansert og består av mange prosesser. Dessverre er kostnadshåndteringen ofte årsaken til konflikter mellom byggherrer og entreprenører. Konfliktnivået mellom disse partene er meget høyt og økende. Teorien i rapporten stammer fra en omfattende litteraturstudie om emnet. Hensikten med litteraturstudiet er å finne etablert teori på området, sammen med eventuelle løsninger på problemstillingen. Av mulige teknologiske løsninger er Bygningsinformasjonsmodeller, (BIM), Enterprise Resource Planning (ERP) og Radiofrekvensidentifikasjon (RFID) evaluert sammen med ulike metoder for kontrahering som enhetspriser, totalentreprise, Integrated Project Delivery (IPD), Best Value Procurement (BVP) og offentlig privat samarbeid (OPS). Rapporten ser på hvordan kostnadshåndtering utføres i anleggsbransjen i dag, gjennom intervjuer med byggherrer og entreprenører fra større vei-, vann- og avløpsprosjekter, samt gjennom casestudie av to mindre anlegg, der Hole Maskiner AS har ansvaret i utførelsesfasen. Problemstillingen er stilt som følgende forskningsspørsmål: 1: Hvilke løsninger benyttes i dag for kostnadshåndtering i anleggsprosjekter? 2: Hvilke utfordringer finnes i dagens løsninger for kostnadshåndtering i anleggsprosjekter? 3. Hvilke forbedringer kan en oppnå ved nåtidens og fremtidens løsninger for kostnads- håndtering, og hvordan kan disse implementeres hos entreprenører og byggherrer? Resultatene av intervjuene og casestudiene viser utstrakt bruk av ny teknologi i kostnadshåndteringen. De intervjuede benytter seg av ERP løsninger for time- og materialregistrering, samt målebrev for dokumentasjon mellom entreprenør og byggherre. Målebrevene produseres ofte fra innmålinger via maskinstyringssystemer, med gitte koder som er relevante for prosjektene. Metoden har høy effektivitet og nøyaktighet dersom brukerne har god innsikt i hvordan den benyttes. Det at hverken byggherren eller administrasjonen hos entreprenøren er fast på alle byggeplasser, gjør at den direkte kostnadshåndteringen utføres av arbeiderne. Kommunikasjon og felles forståelse for hva som skal utføres og som alt er utført er et problemområde, spesielt på mindre anlegg. Større anlegg har kommunikasjonsløsninger i form av prosjekthoteller og egne funksjonærer ute i felten både fra byggherre og entreprenør, som skal sikre at alt blir gjennomført og dokumentert riktig. De mindre anleggene mangler ofte dette, og er dermed mer utsatt for misforståelser og mangelfull dokumentering. 100 prosent kontroll på alle medgåtte kostnader er svært ressurskrevende, og det krever en utvikling i effektiviteten om det skal bli lønnsomt. En samhandling mellom BIM og ERP løsninger ville ført til dette, da kommunikasjonsflyten ville vært raskere og mer nøyaktig. Infrakit er eksempel på et program med gode muligheter for dette. Programmet har et godt brukergrensesnitt med veldig kompatibel programvare, som gjør at de fleste kan benytte seg av det, både entreprenører og byggherrer. Endring i entrepriseform mot mer totalansvar for entreprenøren, hadde også skapt høyere effektivitet, da de hadde sluppet å bruke så mye ressurser på å produsere kontroll-dokumenter. Logistikken og vareflyten burde kontrolleres gjennom RFID-løsninger, da dette hadde ført til riktige materialer på riktig sted, samtidig som en ville kunne hente forvaltning, drifts- og vedlikeholds- (FDV) dokumentasjon gjennom hele anleggets levetid. Kursing og bevisstgjøring hos alle aktørene i anleggsprosjektene må til om effektiviteten i kostnadshåndteringen skal øke. Teknologien finnes i stor grad i dag, men brukernes kompetanse virker å være utdatert. Den ene respondenten kom med et passende sitat for dette: ¨Den teknologiske utviklingen har vært enorm i anleggsbransjen de siste 10 årene, men det virker som hverken entreprenørene eller byggherrene har deltatt i denne utviklingen¨nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk (2-årig), Prosjektledelseen
dc.titleKostnadshåndtering i anleggsprosjekter - Samhandlingen mellom byggherre og entreprenør i utførelsesfasen i Vei-, Vann- og Avløpsprosjekternb_NO
dc.title.alternativeCost handling in infrastructure projects - Interaction between project owner and contractor in the execution phase of road, water and sewage projectsen
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber115
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel