Show simple item record

dc.contributor.advisorTorp, Olav
dc.contributor.authorKnutsen, Erlend Foss
dc.date.accessioned2019-09-11T08:14:27Z
dc.date.created2017-06-13
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:17753
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614600
dc.description.abstractVeidekke er et av Nordens største entreprenørselskaper og med sin egenutviklede arbeidsmetodikk, Involverende planlegging (IP), er de ledende innenfor Lean Construction i Norge. IP bygger på mange av de samme prinsippene og metodene som the last planner system og kan ses på som en tilnærming til denne metodikken satt i praksis. Siden den første IP-malen ble lansert i 2008 har metodikken utviklet seg mye, og risikostyring mot HMS har blitt en mer fremtredende og integrert prosess i planleggingen. Veidekke har en visjon om å være skadefritt, og HMS-målene skal derfor være likestilt med selskapets økonomiske mål. Ettersom bygg- og anleggsbransjen står for en femtedel av alle arbeidsrelaterte dødsulykker er denne bransjen blant de farligste industriene å arbeide i, og for å oppnå sine HMS-mål er Veidekke er nødt til å kontinuerlig utvikle sin arbeidsmetodikk. I den forbindelse pågår det et utviklingsprosjekt der fem ulike regioner er tildelt et eget fareområde og er ansvarlig for å teste ut ulike tiltak for å forbedre planleggingsmetodikken i forbindelse med dette fareområdet. Formålet med denne masteroppgaven er derfor å observere hvordan et prosjekt i Veidekke arbeider for å redusere risiko, og forsøke å komme med anbefalinger til hvordan risikostyring mot HMS kan integreres i IP. Bragernes kvartal i Drammen er prosjektet som er observert og dette er tilknyttet fareområdet få noe over seg. Ettersom løfte- og kranoperasjoner er den mest kritiske og hyppigste aktiviteten ved dette fareområdet, er det et ekstra fokus på denne typen aktiviteter i oppgaven. På bakgrunn av oppgavens formål er det definert tre forskningsspørsmål som danner grunnlaget for oppgaven og som forsøkes å besvares: 1. Hvordan håndteres risiko på de ulike nivåene i det operative plansystemet? 2. Hvordan kommuniseres risiko mellom de ulike nivåene? 3. Hvilke tiltak gjøres for å redusere risiko, og hvordan kan risiko reduseres ytterligere? Plan- og møtestrukturen til prosjektet og gjennomføringen av disse følger anbefalingene til IP-malen på mange områder, og det er et spesielt fokus på å planlegge egne aktiviteter i forkant av møtene. Under møtene fokuseres det mye på å diskutere gjennomføringen og rekkefølgen på aktiviteter slik at risiko ved samtidige aktiviteter elimineres. De største avvikene fra IP-malen er at det ikke gjennomføres systematisk hindringsanalyse med involvering av underentreprenørene, og at riggplanen ikke benyttes under planleggingen av aktiviteter. Funksjonærenes arbeidsdeling i tid er organisert slik at de fokuserer på overlappende tidshorisonter og har en overlappende møtedeltagelse gjennom plansystemet. Dette sørger for at risikoreduserende tiltak kommuniseres muntlig, i tillegg til skriftlig, hele veien fra aktivitetene kommer inn på planen og fram til utførelse. For å redusere risiko generelt fokuseres det på å gjerde inn plan i høyden slik at samtidig arbeid på ulike plan kan pågå, og det bygges mye provisoriske trapper og adkomster. Dette åpner for flere og mer effektive transportmuligheter som bidrar til mindre indirekte arbeid og dermed også mindre risiko. Spesielt farefulle aktiviteter planlegges såpass nøye at risiko for ulykker blir tilnærmet eliminert, så de mest risikofylte prosedyrene blir dermed mer dagligdagse løft som fortsatt involverer tunge elementer, men som det ikke planlegges spesifikt for å eliminere risiko. Forsinket framdrift er fortsatt en faktor som bidrar til økt risiko og det er derfor viktig å planlegge aktivitetene nøye. For å sikre at aktiviteter er sunne før de settes til gjennomføring anbefales det å gjennomføre en systematisk hindringsanalyse. Denne analysen kan med fordel tilpasses de ulike plannivåene slik at kun relevante forutsetninger vurderes, og slik at en gjennomføring i møtene med underentreprenørene blir mer effektiv og interessant. For å redusere risiko tilknyttet de dagligdagse aktivitetene anbefales det å bruke en dynamisk riggplan som inkluderer faresoner og aktivitetsområder. Forhåpentligvis kan noen av disse tiltakene bidra til å videreutvikle Involverende planlegging og et skadefritt Veidekke.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelseen
dc.titleRisikostyring mot HMS i Veidekkenb_NO
dc.title.alternativeSafety Management in Veidekkeen
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber91
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record