Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer

Abstract

Jeg har valgt følgende problemstilling for min oppgave: Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer? Hvordan blir innholdet i normalitetsdiskursen påvirket av rammeplanens forståelse av tilknytning og tidlig innsats? Overordnet tema for denne oppgaven er hvordan styringsdokumenters tolkning av tilknytning og tidlig innsats påvirker synet på normalitet i barnehagen. Med utgangspunkt i Faircloughs tredimensjonale modell (Fairclough, 2010) og tilknytningsteori (J. Bowlby, 2005) undersøker oppgaven dette gjennom en kritisk diskursanalyse av rammeplanen for barnehagen utgitt i 2006 og 2017(Kunnskapsdepartementet, 2006; Utdanningsdirektoratet, 2017b). Ved hjelp av analyse av tekst, diskursiv praksis og sosial praksis, setter oppgaven søkelys på hvordan utvalgte stortingsmeldinger, i samme periode tydeliggjør og endrer ordlyden i rammeplanen for barnehagen fra 2006 til 2017. Innføringen av «Programme for International Student Assessment» (PISA) under Stoltenbergs andre regjering var sammen med forskning i regi av Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) medvirkende årsaker til endringene. Analysen viser at dette er synlig gjennom regjeringens språkbruk i de utvalgte planene. Det språklige innholdet fikk en dreining bort fra omsorgstradisjonen mot læring for med det å fremme barnets mulighet til å bli en kompetent deltaker i samfunnet. Analysen viser videre at rammeplanens forståelse og fortolkning av hva som er barns beste, har utviklet seg mot en fortolkning av et normativt krav til barnehagebarnet der læring blir tolket i reduksjonistiske termer som språkopplæring og skoleforberedelse også for de minste barna. Analysen viser videre at de to utvalgte planenes innhold gradvis blir påvirket av et nyliberalistisk fremtidsrettet syn på barndommen. I styringsdokumentene begrunnes dette synet ofte i samfunnsøkonomi. Videre viser analysen at normalitetsbegrepet har fått et endret innhold som kan forståes som en motsetning til barnehagens tidligere sosialpedagogiske tradisjon. Dette påvirker hva tidlig innsats inneholder for de minste i barnehagen. Satt på spissen blir tilknytning en metode for å gjøre barnet klart til å lære. Normalitetsbegrepets innhold påvirker hvordan spesialpedagogen møter barn med «funksjonshemmende barrierer» (Befring & Tangen, 2012). Spesialpedagogens fokus har gjennom regjeringens diskursive arbeid blitt rettet mot barnets muligheter som en «fremtidig produktiv borger» (Franck, 2017, s. 157).