• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer

Gåseidnes, Kari
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Kari Gåseidnes.pdf (736.4Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2612479
Date
2019
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring [2678]
Abstract
Jeg har valgt følgende problemstilling for min oppgave: Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer? Hvordan blir innholdet i normalitetsdiskursen påvirket av rammeplanens forståelse av tilknytning og tidlig innsats? Overordnet tema for denne oppgaven er hvordan styringsdokumenters tolkning av tilknytning og tidlig innsats påvirker synet på normalitet i barnehagen. Med utgangspunkt i Faircloughs tredimensjonale modell (Fairclough, 2010) og tilknytningsteori (J. Bowlby, 2005) undersøker oppgaven dette gjennom en kritisk diskursanalyse av rammeplanen for barnehagen utgitt i 2006 og 2017(Kunnskapsdepartementet, 2006; Utdanningsdirektoratet, 2017b). Ved hjelp av analyse av tekst, diskursiv praksis og sosial praksis, setter oppgaven søkelys på hvordan utvalgte stortingsmeldinger, i samme periode tydeliggjør og endrer ordlyden i rammeplanen for barnehagen fra 2006 til 2017. Innføringen av «Programme for International Student Assessment» (PISA) under Stoltenbergs andre regjering var sammen med forskning i regi av Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) medvirkende årsaker til endringene. Analysen viser at dette er synlig gjennom regjeringens språkbruk i de utvalgte planene. Det språklige innholdet fikk en dreining bort fra omsorgstradisjonen mot læring for med det å fremme barnets mulighet til å bli en kompetent deltaker i samfunnet. Analysen viser videre at rammeplanens forståelse og fortolkning av hva som er barns beste, har utviklet seg mot en fortolkning av et normativt krav til barnehagebarnet der læring blir tolket i reduksjonistiske termer som språkopplæring og skoleforberedelse også for de minste barna. Analysen viser videre at de to utvalgte planenes innhold gradvis blir påvirket av et nyliberalistisk fremtidsrettet syn på barndommen. I styringsdokumentene begrunnes dette synet ofte i samfunnsøkonomi. Videre viser analysen at normalitetsbegrepet har fått et endret innhold som kan forståes som en motsetning til barnehagens tidligere sosialpedagogiske tradisjon. Dette påvirker hva tidlig innsats inneholder for de minste i barnehagen. Satt på spissen blir tilknytning en metode for å gjøre barnet klart til å lære. Normalitetsbegrepets innhold påvirker hvordan spesialpedagogen møter barn med «funksjonshemmende barrierer» (Befring & Tangen, 2012). Spesialpedagogens fokus har gjennom regjeringens diskursive arbeid blitt rettet mot barnets muligheter som en «fremtidig produktiv borger» (Franck, 2017, s. 157).
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit