Karakterengajement i «The Thin Blue Line»
Abstract
I denne oppgaven skal jeg gå et stykke tilbake i true crime-sjangerens historie. Jeg skal se på «The Thin Blue Line» (1988) av Errol Morris, og gjøre rede for hvordan filmen bruker ulike virkemidler for å skape karakterengasjement. Jeg skal også drøfte om filmens plassering innen dokumentarsjangeren har en effekt på karakterengasjementet. I tillegg skal jeg se på hvordan mangelen på fiksjonsdistanse, et begrep som er brukt for å forstå skrekkfilmens påvirkningskraft, også kan forklare hvordan publikum lar seg engasjere av «The Thin Blue Line». Hoveddelen av denne teksten består av en analyse av filmen, sett i lys av teorier om karakterengasjement og fiksjonsdistanse. Siden jeg bruker teori med røtter i fiksjonen, kommer jeg ofte til å omtale personene i «The Thin Blue Line» som karakterer. Analysedelen er i all hovedsak delt opp i underkapitler som tar for seg én og én karakter/karaktertype, i tillegg til noen avsnitt om forholdet mellom dokumentar og fiksjon, og noen avsnitt hvor jeg holder filmen opp mot journalistiske standarder.