Massivtre – et fullverdig alternativ til tradisjonell byggemetode?

Abstract

Denne rapporten fokuserer på massivtre og hvordan denne måten å bygge på er sammenlignet med andre byggemetoder. De fleste eneboliger bygges i bindingsverk, og de fleste høyblokker bygges i betong og stål. Men er det mulig å begynne å bygge i det mer miljøvennlige alternative, massivtre. Med dagens fokus på miljø og klimautslipp er det viktig å kunne benytte nye metoder for å minske nettopp klimautslippene i byggebransjen. Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene i verden, dermed vil en nedgang her ha store fordeler. Massivtre som bæresystem har ved flere eksempler vist seg å kunne minske CO2 utslippene med 50 prosent i forhold til bæresystem i betong og stål.

Det er i hovedsak sett på en yttervegg av bindingsverk mot massivtre i denne rapporten. Der det er tatt utgangspunkt i to valgte vegger, en i bindingsverk og en i massivtre. På denne måten var det enklere å sammenligne egenskapene. Det er benyttet litteratursøk for det meste og det er utført egne beregninger der hvor det var lite informasjon å hente. Ønsket har vært å kunne samle informasjon og finne ut av om massivtre er fremtidens byggemetode. Det er sett på hvor gode egenskaper massivtre har med tanke på u-verdi, kuldebroer, bæreevne, monteringseffektivitet, brann, miljø og pris.

Det ble sett på forskjellige egenskaper og for de fleste sammenligningene var massivtre bedre enn bindingsverk. Det punktet hvor massivtre kom til kort i forhold til bindingsverk var pris og bæreevne. Massivtre var omtrent 13 prosent dyrere enn bindingsverk på det eksemplet som det ble regnet på. Da det er ofte pris som er den avgjørende faktoren til mange når man skal velge byggemetode er dette veldig uheldig for massivtre. Mye av problemet her ligger i tilgjengeligheten av massivtre i Norge. Det er få leverandører i Norge og de har liten kapasitet på massivtre. Dermed blir det meste importert fra utlandet. Fordelen med massivtre er at det er veldig enkelt å senke u-verdien som igjen gjør at det kreves mindre energi til oppvarming av husene. Økningen i pris om man går opp i isolasjonstykkelse vil være mindre ved en vegg av massivtre enn en vegg av bindingsverk. Det andre punktet er bæreevne, der et bindingsverk vegg av 48*198 stendere vil ha en bæreevne på 185kN/m mot massivtre sine 148kN/m, det skal nevnes at massivtre vil ha lik bæreevne over hele veggen, mens bindingsverk vil være mye bedre rett over stendere enn imellom.

Splitkon AS har på grunn av dette investert og bygget verdens største massivtrefabrikk på Østlandet. Den vil nesten kunne dekke behovet for massivtre i Norge. Men for å kunne øke bruken av massivtre og samtidig få ned prisen vil man være avhengig at flere leverandører hiver seg på å bygge fabrikker for massivtre. Økt konkurranse vil over tid kunne dra ned prisen. Underveis i denne forskningen er det også oppdaget at det er stor mangel på kunnskap rundt massivtre. Det er veldig få oppslagsverk å finne informasjon på og det er ikke veldig mange med god kompetanse på området.

Selv om massivtre allerede er et godt alternativ til tradisjonelle byggemetoder så trenger det et lite løft for å bli mer utbredt. Det vil være snakk om å heve kompetansen til entreprenører. Man må få til flere fabrikker som kan produsere elementer i Norge. Dersom dette kommer på plass vil fort prisen gå ned av seg selv. Når disse faktorene er på plass er det ingen grunn til å ikke benytte seg av massivtre i nye bygg.

This report focuses on cross-laminated timber (CLT) and how this building method is compared to others. It is chosen to look more at the difference in outer wall in respectively wood framing and CLT in this report. Where it is made two example walls, one in wood framing and one in CLT. This way it has been easier to compare both walls characteristic. Wood framing is the most common way to build houses in Norway and tall buildings are often built in concrete and steel. But is there a way we could start building in CLT, which is a climate friendly construction method? Environment and greenhouse gas emissions is a massive concern today, and therefor it’s important to find more environmentally friendly ways to build. The building sector stands for 40% of all greenhouse gas emissions in the world, a reduction in this sector will be a massive benefit for the earth. Studies have shown that support system built in CLT can lower CO2 emissions with around 50 % compared to concrete and steel.

Most of the information is collected by literature search, but there has been subjects where it has been calculated by the project group themselves. The goal of this report has been to collect information and examine if cross-laminated timber is a construction method for the future. It has been looked at how CLT scores in subjects like, U-value, thermal bridge, support system, assembly efficiency, fire attributes, environment and costs.

Cross-laminated timber was in almost every subject either better than or just as good as wood frame. One of the two subjects CLT was not as good as wood frame was support system. Wood frame had a bit more capacity, but there are several things that is better with CLT. Crosslaminated timber has the same capacity all over the wall, while wood frame has only the capacity where the columns are. The other thing was the price, CLT was roughly 13% more expansive than wood frame in our example. For most customers, costs are the subject that matters the most when they are going to choose their building method, therefor it is easy to avoid it. To increase use of CLT it is necessary to find a way to lower the costs. The availability of cross-laminated timber in Norway is the biggest issue for the price. There are just a few suppliers with a limited capacity in Norway, so most CLT gets imported from other countries.

CLT was a bit more expensive in this example, but if the wall needs a lower u-value it is much easier with CLT than wood frame. By increasing the insulation thickness the CLT-wall gets only a minor increase of costs, but since wood frame is built in another way, there will be more work to increase its thickness and, more expensive, it may even go past CLT when it comes to costs. If so, CLT is definitely a worthy alternative to traditional building methods.

Splitkon AS has invested and built the world’s largest CLT-factory just outside of Oslo. This factory may cover the need of CLT in Norway today, but when it gets more common, the capacity will get too low. Capacity to produce CLT is an important factor for increasing the use of it, instead of other building methods. When the capacity is sufficient, and there are other suppliers who manufactures CLT in Norway, the price will naturally go down because of the competition and more efficient production. Throughout this research it is discovered lack of competence around cross-laminated timber, there are only a few places to collect information from and the knowledge is not widespread.

Even though cross-laminated timber already is a fully-fledged alternative to traditional building methods, there is a few things who needs to be done to increase the use of it. It is necessary to increase the competence of the contractors. Norway will need more manufacturers to produce elements around the country. These two things will probably decrease some of the costs for CLT. And when the price gets at a reasonable level and engineers are competent enough there is no reason not to choose CLT as building method in new buildings.