Fagfornyelsen - Utfordringer og muligheter i naturfag

Abstract

Reformer og politiske styringsdokumenter legger føringer for undervisningen i den norske skole. Kunnskapsløftet (LK06) er den gjeldende læreplanen, men den skal fornyes innen høsten 2020 og dette arbeidet blir omtalt som fagfornyelsen. Den politiske prosessen med fagfornyelsen har vært uvanlig åpen for allmenn påvirkning gjennom hele løpet. Det har vært flere høringsrunder på overordnet del, kjerneelementene, og nå læreplanene i fag, der alle som føler de har noe å tilføye kan sende inn høringsforslag. Det har derfor vært en gylden mulighet for lærere og ansatte i skolen til å påvirke styringsdokumentene som legger grunnlaget for undervisningspraksisen. Lærerne er også den viktigste faktoren for hvordan reformer realiseres i skolen, og det er derfor viktig å forstå hvordan disse møter reformer og hvilke muligheter og utfordringer de ser.

I forbindelse med fagfornyelsen ønsket jeg å undersøke problemstillingen ”Hvilke utfordringer og muligheter mener naturfagslærere kommer med fagfornyelsen?”. For å besvare problemstillingen tok jeg et kvalitativt utgangspunkt og benyttet metoden semistrukturerte forskningsintervju. Jeg intervjuet 5 naturfagslærere fra ungdomstrinnet. Resultatene viser til at en utfordring informantene ser for seg vil dukke opp er å få nok tid til å sette seg inn i fagfornyelsen, og å skape en felles kultur på skolene. Andre utfordringer er planlegging av hvordan innføringen skal gjennomføres, behovet for mer ressurser, og lærernes holdninger til endring av undervisningspraksis. De gjentakende trendene når det kommer til muligheter er bedre flyt og større fokus på sammenhenger i undervisningen, mindre vurderingspress på elevene, og at undervisningen blir mer relevant for dagens samfunn. Informantene var for det meste positive til fagfornyelsen, men de hadde en enighet om at tilrettelegging og støtte fra skolen og ledelsen er viktig for å kunne møte denne forandringen på best mulig måte.

Reforms and political documents lay guidelines for the tuition in Norwegian schools. The current curriculum “Kunnskapsløftet (LK06)” is getting renewed by autumn 2020, and this work is called “fagfornyelsen”. The political process with “fagfornyelsen” has been unusual open to the public. There have been several public hearings on the executive part of the curriculum, the core elements, and now the specific goals for each subject. Everyone who has a wish or an opinion can send in his or her suggestions. Therefore this has been a golden opportunity for teachers and school staff to influence the political documents that lay the foundation for the teaching practice. The teachers are also the most important factor in how reforms are realized in school, and it is therefore important to understand how they face reforms and the opportunities and challenges they see.

Because of this renewal of the curriculum I wanted to investigate the issue “What challenges and opportunities do science teachers think will emerge with fagfornyelsen?” To answer the question I took a qualitative point of view, and used the method semi-structured research interview. I interviewed 5 science teachers who work with students in junior high (8. – 10. grade). The results indicate that one challenge the informants envisages is that the teachers must get enough time to familiarize themselves with the new curriculum, and creating a common culture in the schools. Other challenges include planning how the introduction should be implemented, the need for more resources, and the teachers' attitudes towards changing their teaching practices. The recurring trends when it comes to opportunities are better flow and greater focus on contexts, less assessment pressure on the students, and that the tuition becomes more relevant to today's society. The informants were mostly positive to “fagfornyelsen”, but they pointed out that facilitation and support from the school and management are important in order to meet this change in the best way possible.