Fordi vi e jo, som han sa, Non Stop, alle e forskjellig

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ kasusstudie, og undersøker niendetrinnselevers utvikling av forståelse i lesning av og samtale om låten Påfugl. Metoder for datainnsamlingen er fortolkning og deltakende observasjon. Litterære gruppesamtaler er prosjektets primære læringsaktivitet, og undervisningsdesignet tar utgangspunkt i teksten slik den kommer til liv gjennom elevenes lesning. Det er først og fremst to teoretiske perspektiver som gjør seg gjeldende. Teorier om fortolkning og forståelse forenes under navnet hermeneutikk, og denne studien bygger på Gadamers filosofiske hermeneutikk. Undervisningsdesignet bygger på resepsjonsteori med utgangspunkt i Langers teorier om litterære forestillingsverdener.

Tematikken i de litterære samtalene sier noe om elevenes forståelse av teksten, og blir belyst i fem kategorier; 22. juli, annerledeshet, ambivalens knyttet til kultur og identitet, rasisme og multikulturalisme. Et innblikk i Påfugl kan være et rikt utgangspunkt for å jobbe med flere hovedområder i norskfaget. Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, og dette prosjektet søker å beskrive kultur som noe flytende og bevegelig. Med utgangspunkt i Bhabha belyses kulturell hybriditet som et teoretisk perspektiv. Litteratur og kultur er sterkt knyttet til hverandre, og litteraturen kan gi elevene ulike briller for å kunne forstå den verden de lever i, slik også kultur kan påvirke hvordan elevene møter litteratur.

Med utgangspunkt i denne studien vil jeg argumentere for at arbeid raplyrikk kan være et bidrag til det brede tekstspekteret som elevene skal møte i opplæringen. Lesning av og samtale om Påfugl kan også være utgangspunkt for utvikling av litterær kompetanse, kulturforståelse og identitetsutvikling, samt for å snakke om 22. juli 2011.

This master thesis is a qualitative case study, and interpretation and participatory observation are the main research methods. I am researching 9th graders development of understanding in interpretation of Påfugl. It is primarily two theoretical perspectives that apply. Theories about interpretation and understanding unite within Hermeneutics, and this thesis is based on Gadamer’s philosophical hermeneutics. The primary activity is literary conversations, and the instruction design is based on the text as it comes to life through the students reading. The readers participation to the texts meaning is known as Reception Theory, and the thesis is based on Langer’s theories about envisionment building.

The themes of the literary conversations can give information about the student’s understandings of the text and is highlighted in five categories; 22nd of July, otherness, ambivalence related to culture and identity, racism, and multiculturalism. An insight into Påfugl can be a rich starting point for working with several main areas in the Norwegian subject, a central subject for cultural understanding. This thesis seeks to describe culture as something mobile and fluid, and cultural hybridity is highlighted as a theoretical perspective. Literature and culture are strongly linked, and literature can give the students different glasses to view the world, like culture also can influence how they meet literature.

Based on this study I would argue that reading Påfugl can be a contribution to the broad spectrum of texts the students will meet in their education. An insight into Påfugl can also be a starting point for talking about the terror attacks in Oslo and at Utøya the 22nd of July in 2011.