Es gilt weiterzuschreiben". Forfattersubjektet "Ich"s maskuline representasjoner og selvrepresentasjoner i Ingeborg Bachmanns roman "Malina

Abstract

Ingeborg Bachmanns roman Malina (1971) følger den kvinnelige forfatteren Ichs (jeg) bevegelse mellom to menn: Ivan, elskeren, og Malina, som iblant fremstår som Ichs mannlige fordobling. I løpet av romanen trekker Ich seg unna Ivan, og beveger seg mot Malina. Denne vendingen endrer Ichs forhold til litteratur. Jeg leser Malina som Ichs dels reelle, dels fantastiske mannlige alter ego, både som Ichs intellektuell-emosjonelle støtte og som Ichs selvrepresentasjon som maskulin forfatterposisjon innenfor en mannlig litterær tradisjon. Den flertydige Malina blir denne tradisjonens ansikt når det kvinnelige subjektet assosierer ham med erindring, fortelling og bøker som tekstuelle (og kanskje seksuelle) objekter. Ivan representerer Ichs utopiske drøm om å skrive naivt utenfor tradisjonen. Skrifttradisjon kontrasterers òg med lesning som berusende aktivitet. Ich kan leses som fiktiv forfatter av romanen, slik den er en fletting av tre parallelle og typografisk atskilte litterære modi: en førstepersonsfortellers bevissthetsstrøm, en dramatisk modus i personliste og i direkte dialoger, og en mytisk-profetisk lyrisk modus i kursiverte avsnitt. Romanens fiktive forfatterinstans er ikke identisk med førstepersonsfortelleren, den fortalte jeg-figuren eller Ich som dramatisk taler – men hun er koplet til dem. Tekstens spill på "ich" (jeg) og "es" (det) problematiserer hvem eller hva et litterært subjekt kan være. Med utgangspunkt i Helena Erikssons avhandling Husbands, Lovers, and Dreamlovers (1997) leser jeg Ivan og Malina som representasjoner av maskulinitet strukturert av det kvinnelige subjektets begjær. Malina har mange likheter med Erikssons begrep om den "ansiktsløse drømmeelskeren". Likevel, siden han verken er en åpent erotisk eller en rent fantastisk figur, danner jeg begrepet "drømmebror" for å beskrive dette aspektet av Malina. Min analyse baseres på lesningene av Malina i Dirk Göttsches Die Produktivität der Sprachkrise in der modernen Prosa (1987) og Julia Fäckes ufullførte avhandling An den Grenzen der Sprache (2013). Jeg bruker deres begrep om tre figurnivåer i Malina: (1) et realistisk nivå der figurene er separate karakterer, (2) et "metaforisk" nivå der de er forskjellige aspekter av én bevissthet, og (3) et auto- eller figurrefleksivt nivå der Ivan, Malina og Ich er hverandres litterære skapere og/eller skapninger. I min utforskning av Ich som forfatter, benytter jeg Göttsches og Fäckes begrep om tre ulike fortellekonsepter ("Erzählkonzepte"): et livssentrert, et kritisk og et kjærlighetssentrert fortellekonsept knyttet til henholdsvis Ivan, Malina og det fortalte jeget. Nøkkelord: Ingeborg Bachmann, roman, maskulinitet, kvinnelig subjekt, kvinnelig skrift, 1970-tallet, østerriksk litteratur

Ingeborg Bachmann's novel Malina (1971) follows the female writer Ich's (I) movement between two men: Ivan, her lover, and Malina, who at times seems to be Ich's male double. In the course of the novel Ich withdraws from Ivan and moves towards Malina. This turning changes Ich's relationship to literature. I read Malina as Ich's partly real, partly imaginary male alter ego, as both Ich's intellectual-emotional support and Ich's representation of (her)self as a masculine author position within a male literary tradition. The ambiguous Malina becomes the face of this tradition when the female subject associates him with memory, narration and books as textual (and perhaps sexual) objects. Ivan represents Ich's utopian dream of writing naïvely outside the tradition. The written tradition is also contrasted to reading as an intoxicating activity. Ich can be construed as the fictive writer of the novel understood as a weaving of three parallel and typographically distinct literary modes: a first person narrator's stream of consciousness, a dramatic mode in the dramatis personae and in direct dialogues, and a mythical-prophetic lyric mode in italicized paragraphs. The novel's fictive writer is not identical with the first person narrator, the narrated Ich, or Ich as a dramatic speaker––but she is connected to them. The text's play on "ich" (I) and "es" (it) problematizes who or what a literary subject can be. Using Helena Eriksson's dissertation Husbands, Lovers, and Dreamlovers (1997), I read Ivan and Malina as representations of masculinity structured by the female subject's desire. Malina has many similarities to Eriksson's concept of the "faceless dreamlover". Still, since he is neither an overtly erotic figure nor a purely imaginary one, I coin the term "dream brother" to describe this aspect of Malina. My analysis is based on the analyses of Malina in Dirk Göttsche's Die Produktivität der Sprachkrise in der modernen Prosa (1987) and Julia Fäcke's unfinished dissertation An den Grenzen der Sprache (2013). I use their notion of three levels of figuration in Malina: (1) a realistic level where the figures are separate characters, (2) a "metaphorical" level where they are different aspects of one consciousness, and (3) an auto- or figurereflexive level where Ivan, Malina and Ich are each other's literary creators and/or creations. In my exploration of Ich as author I use Göttsche's and Fäcke's notion of three different concepts of narration ("Erzählkonzepte"): a life-centered, a critical and a love-centered concept of narration tied to Ivan, Malina and the narrated Ich respectively. Keywords: Ingeborg Bachmann, novel, female subject, masculinity, women's writing, 1970s, Austrian literature