Foreldre til barn med nydiagnostisert diabetes type 1

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å finne ut hvilke opplevelser foreldre hadde når deres barn med nydiagnostisert diabetes type 1 ble innlagt på sykehus. Gjennom funnene i oppgaven ville vi tilegne oss informasjon om opplevelsene, og dermed kunne bidra til at sykepleiere best mulig kan ivareta og gi omsorg til foreldrene.

Metode: Systematisk litteraturstudiet med syv kvalitative og en kvalitativ og kvantitativ forskningsartikkel, hentet fra databasene CINAHL (Complete), Medline (Ovid) og PubMed.

Resultat: Foreldre til barn med nydiagnostisert diabetes type 1 opplever emosjonelle reaksjoner som har innvirkning på sykehusoppholdet. Negative opplevelser som sjokk, sorg, frykt og skyldfølelse gjør det vanskelig for foreldrene å takle situasjonen og behovet for trygghet øker. Foreldrene opplever at de har behov for mer informasjon og undervisning om diagnosen, men situasjonen de befinner seg i har innvirkning på deres evne til å tilegne seg kunnskap. Helsepersonells formidling av informasjon og deres undervisningsmåte viser seg derfor å være avgjørende. Foreldrene ønsker en sterk relasjon til sykehusets helsepersonell, der deres behov blir sett. Hvordan helsepersonellet møter barnet er avgjørende for samarbeidet og relasjonen, i tillegg til at foreldrene forventer høy sykepleiekompetanse.

Konklusjon: Sykepleier møter foreldre i krise og må den første tiden gi omsorg og trygghet for at de skal kunne takle sykehusoppholdet på en god måte. Deretter må informasjon og undervisning legges til rette på en god måte og individualiseres etter foreldrenes ønsker og evne til å ta til seg kunnskap. Dersom sykepleier kan se både foreldrene og barnets behov vil dette ha en sterk innvirkning på relasjonen mellom foreldre og helsepersonell. Sykepleier må forsikre foreldrene om at alt kommer til å gå bra, og at deres barn kan leve lange og gode liv.