| dc.description.abstract | Dagens omlasting av jernbanegods, skjer på terminaler. Dagens terminaler, deres plassering og utforming, er resultater fra tidligere infrastruktur og bosetting. Tidligere tiders rasjonalisering har også spilt en betydelig rolle. Før kunne man ekspedere gods på svært mange jernbanestasjoner - jeg tror det var mulig på nesten alle betjente stasjoner. Ved en sammenligning med andre typer for transport, her veitransport, har lokaliseringene av disse endret seg med tiden og markedet for øvrig. Endringer i terminaler og omlastingssteder for jernbane er store og tunge, som også krever politiske beslutninger, da denne type infrastruktur eies av staten. Dette har resultert i flere utsettelser og nye forutsetninger. Jernbanen blir derfor sett på som en konservativ og tung organisasjon. Dette sammen med en del uønskede hendelser som har stoppet trafikken, har resultert i at mange kunder på transport heller bruker andre transportmedier, her vei og lastebil.
Hensikten med oppgaven er å sette fokus på godsets hovedflyt samt de faktorer og parametere som påvirker kundens valg. Dette er faktorer som: valg av lastbærer, type transportbærer, type løftemetode som benyttes og togvogner som kan kombineres for en fleksibel samhandling av godset mellom vei og bane. Videre ses det på krav til plass og bruk av areal. Og om det er mulig å forbedre omlasting av gods ved stoppested. Definisjonen av et stoppested for tog og dens muligheter for omlasting er også tatt opp til vurdering og foreslått utvidet. Oppgaven begrenses til intermodale transporter og varer som har høy frekvens og omløpshastighet.
Oppgaven kommer frem til at det er mulig å gjøre enkle jernbanetekniske tiltak for å bedre samhandlingen av gods mellom vei og bane. Det er laget en modell med bakenforliggende tabell, hvor det fremkommer de ulike muligheter for samhandling og metoder med vurderinger og bedømmelse (score). Modellen viser at godsets syklus kan speilvendes når den er under transport på bane, da det er de samme aktiviteter ved mottak som ved avlevering. Arealbruk inne på et omlastingssted for jernbane bør tilpasses de egenskaper som er de beste for transporten. I denne oppgaven har stoppested blir vurdert og benevnt som stor, middels og liten, ut i fra blant annet den størrelse og jernbanedefinisjoner den har, samt de egenskaper som er nødvendige for at beste omlasting kan utføres.
Det er prøvd etter beste evne å vise, basert på utviklet modell, at dersom det legges opp til flere stoppesteder kan det medføre til et utvidet tilbud. Dette, sammen med å kombinere flere typer løftemetoder og muligheter for bil på tog, vil flere næringer kunne benytte seg av jernbane til deler av fremføringen som også kan avlaste veinettet, samt bedre trafikksikkerheten. Dagens terminaler, som gjerne ligger i eller i nær tilknytning til byer som medfører til køer og som har press både når det gjelder investeringer og byutviklinger, vil da også bli noe avlastet. Kostnaden med nye terminaler er betydelige og ved en spesialisering av tilbudet kan disse reduseres ved å flyttes ut av høyt belastede områder. Den potensielle økningen av transporten må også ses i sammenheng med kapasiteten og prioriteringer på sporet. Videre må det ta hensyn til allerede eksisterende tilbydere, samt nye potensielle tilbydere inne bransjen og dette er politiske føringer som er, noe omtalt i denne oppgaven. | |
