Hvilken sammenheng har elevenes opplevelse av målstrukturen i skolen med elevenes indre motivasjon, innsats og akademiske prestasjoner? En kvantitativ studie av elevenes opplevelser

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom elevenes opplevelse av målstrukturen i skolen og elevers indre motivasjon, innsats og akademiske prestasjoner. Det er benyttet en kvantitativ metode, og et bekvemmelighetsutvalg bestående av ca. 2000 (VG2) elever fra den sørlige delen av Trøndelag. Studien er gjort i samarbeid med Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU og Trøndelag Fylkeskommune. Det er benyttet korrelasjonsanalyser og hierarkiske regresjonsmodeller for å undersøke sammenhengene mellom variablene. Oppgavens hovedfunn indikerer at elevenes opplevelse av målstruktur ikke er av direkte betydning for elevenes akademiske prestasjoner. Funnet er svært overraskende sett i lys av tidligere forskning og teori, som viser til at målstrukturen gir ulike mønster av læring (Ames & Archer, 1988; Midgley, 2000; Skaalvik & Skaalvik, 2017). Et annet hovedfunn er at målstrukturen er av stor betydning for elevenes indre motivasjon og innsats. Dette var forventet, da en læringsorientert målstruktur kjennetegnes med blant annet vektlegging av forståelse og mestring. Oppgavens resultater viser at sammenhengen mellom elevenes opplevelse av skolens målstruktur og elevenes indre motivasjon, innsats og akademiske prestasjoner er av betydning. 70 % av elevene i utvalget opplever at det er greit å gjøre feil, og at det er et fokus på at de skal lære og utvikle seg. De opplever i liten grad at de må prestere best mulig på prøver. Analysene viser at respondentene opplever høy indre motivasjon og innsats. Utvalget har en snittkarakter som ligger over gjennomsnittet til både fylket og landet. Funnene tyder på at en læringsorientert målstruktur er av stor betydning for indre motivasjon og innsats, og at den dermed kan ha en indirekte betydning på elevenes akademiske prestasjoner.